Vargmål

Farvel skjønnhet - farvel verden?

2012-01-18T13:33:00.001+01:00

(I serien: Svarte Faen eller andre trendsettere)

Hvis arkeologer om noen tusen år skulle komme til å grave i restene fra vår tid, vil det trolig aldri falle dem inn at de skuer tilbake til noen rik epoke i historien. Det er ikke mye som vil minne om velstand i skrotet vi etterlater oss. Det er langt mellom storslagne byggverk, ingen vakre monumenter over menneskenes håp eller drømmer. Heller ikke ble det reist katedraler eller templer. Det er stort sett sørgelige rester etter lettvintheter som graves fram, slikt som mest av alt minner om midlertidige nødløsninger. Enkle skur eller store haller, der funksjonen var å distribuere mat og nødvendigheter til store folkemasser. Alt ble tydeligvis gjort så rasjonelt og billig som mulig.

Likevel vil arkeologene stusse enda mer når de finner ut av proporsjoner og fasong på mange av disse bygningene. De vil raskt forstå at i disse årene skjedde et brudd med all sedvane fra tidligere tider. Før hadde normen vært å etterstrebe harmoni og skjønnhet i varige byggverk. Slik hadde det vært både i fattige og rike samfunn. Det vakre ble høyaktet hos livsnytende gamle grekere, så vel som hos egyptere med sin dødskultus noen årtusener tidligere. Sannsynligvis vil forskerne etter hvert konkludere med at denne spesielle tidsepoken var preget av en gjenomgående hyllest til hesligheten, sannsynligvis også med dyrking av undergangskrefter og generell destruktivitet.

Hamsunsenteret på Hamarøy i Nordland

Vi somfaktisk lever i disse dager, må vel også innrømme at disse vurderingene ikkevil være så langt fra sannheten. I hvertfall om vi makter å åpne øynene for de faktiske forholdene rundt oss. Daskal det hardt gjøres å ikke se samtidens arkitektur og generelle visuelleuttrykk som angrep på ens sjelefred, livsglede eller mentale helse generelt.

Noen modernerekkehus kan være et eksempel. Formen ersom tennene på et sagblad, men tilfeldig plassert og pekende i forskjellige retninger. Slik er ikke bare et opprivende syn i segselv, det ødelegger også all harmoni som kan ha eksistert i et miljø fra før.

Arkitektur som terrorvåpen? Her er i tilfelle et angrep i Kongsvinger.

Fra hele landet vet folk å fortelle om lignende tilfeller. Over alt settes det opp bygg som er direkte stygge i seg selv, og det begås også totale stilbrudd med omgivelsene ellers. Noen forsøker å protestere, andre senker blikket for vandalismen.

Det kan også være vanskelig nok å finne noen som tar ansvar for utviklingen. En kan jo saktens undre seg over hvem som har interesse av at betingelsene for livsglede og harmoni i tilværelsen blir sabotert. Noen må det jo være, et eller annet sted. Denne problemstillingen burde ikke minst være av interesse for alle som er opptatt av fremmedgjøring, menneskelig kulde, asosial utagering og manglende respekt for eget og andres liv.

Kanskje må vi se på noen relaterte fenomener om vi skal lete etter forklaringer. Da er det nærliggende å vurdere våre klesvaner. Ja, for man må lete lenge før man finner noen kultur der folk er så smakløst kledd som de er i Norge i dag. Om en kikker på fotografier som er mer enn femti år gamle, eller også filmer fra før sekstitallet, kan en også finne beviser for at denne underlige utviklingen har gått relativt raskt.

Selvfølgeligskyldes dette til en viss grad slik dekadanse som velstand gjerne fører med seg,men neppe finner vi hele forklaringen her.

Sure, deck your lower limbs in pants; Yours are the limbs, my sweeting.

You look divine as you advance – Have you seen yourself retreating?

Ogden Nash)

Selv i festantrekk kan man i dag velge å kle seg i laser, som fattiglemmer. Kvinner kan for eksempel gjerne bruke halvkorte kjoler eller skjørt hvor noe undertøylignende skal stikke noen tommer nedenfor. Om en ser bort fra rent seksuelle undertonene i slikt, er de sosialpolitiske signalene kanskje av større interesse. Hvorfor later så mange til å ha glemt alt som har å gjøre med smak, stil og eleganse? Er det en slags pervertert solidaritet med fattige mennesker andre steder i verden? Er det en påvirkning fra sosialistisk gledesløshet med ”selvproletarisering”? Aner vi en avart av pietismen som fremdeles huserer i oss, eller er det Fanden selv som har gjort noen grep?

En vinkling kan også være å se tilbake på situasjonen et par årtier etter siste verdenskrig. Det er mulig vi ser en refleks av den såkalte hippiekulturen, da trendsetterne var uflidde og fillete ”freaks” i dongeri.

Dette såkalte ungdomsopprøret dreide seg jo i utgangspunktet om mye mer enn klær. Kanskje var det mest av alt en reaksjon mot tenkesett som hadde stivnet i form uten innhold, mot moralisme uten moral, mot høflighetsnormer hvor bakgrunnen for adferdskodene var glemt. Det ble en protest mot alt fra kravet om blankpussede sko til tidens krigsretorikk.

I dag er denne situasjonen snudd på hodet. Nå er det nonchalancen som har blitt til en tanketom norm. Dette er for øvrig ikke til å undres over. Gjennom historien har ikke bare innflytelse, makt, rikdom og anseelse til å være på stadig vandring mellom mennesker og nasjoner, men også forskjellige verdinormer. Revolusjoner ender ikke sjelden i sin egen motsetning. Dermed burde vel også tiden snart være inne for en kraftig motreaksjon.

Omtanke i klesvalg rett og slett å anse som et sosialt smøremiddel, i likehet med all annen høflighet og dannelse. Respekt både for seg selv og andre må bygge på innsikt, også i hva som faktisk kommuniseres med ens eget ytre. Oscar Wilde hadde for øvrig en del rett i følgende utsagn, at det bare er overfladiske mennesker som ikke er opptatt av utseende.

Om man i dag ville gjøre opprør mot visuell og sjelelig forsøpling, ville man også en raskt bli møtt av et motangrep som for øvrig er et lite ekko fra modernismen i kunsten. Det er argumentet om at skjønnhet er et relativt begrep. En viss logikk er det jo i dette, men konsekvensene av denne tidsriktige anskuelsen blir likevel mest å ligne med en babelsk forvirring.

Vi bør ikke glemme at det tross alt finnes noen harmoniske former som blir gjenkjent på tvers av årtusener, for eksempel proporsjonene i ”gyllne snitt”. Likeledes kan også forskjellige hesligheter være tidløse. Dessuten bør man legge merke til argumentasjonen videre, ut fra slike moderne anskuelser som i sitt vesen kanskje ikke er annet enn en trass mot menneskenes tidløse rammebetingelser.

Statensinstitutt for naturforvaltning er i ferd med å legge beslag på både solskinn ogromfølelse i Trondheim.

Det heter seg også at veien til helvete er brolagt med gode hensikter. ”Miljøhensyn” klinger jo også vakkert. Likevel er det noe som ikke helt stemmer når nettopp dette blir brukt som forklaring på uestetisk utførelse. Bygningene blir jo likevel ikke laget for å vare. Om noen årtier skal de jevnes med jorden, og noe annet settes opp i stedet. Økonomi og sparing – ja, man hører også dette blir nevnt som forklaringer på at standard skal være enklest mulig. Dette blir sagt i et land etter samtidens mål er blant verdens rikeste. Det blir ikke lett for estetisk sarte sjeler å protestere, når politikere eller byråkrater appellerer til allmuens sosiale samvittighet i forhold til at vanskeligstilte skal få tak over hodet.

Tyskerbrakke fra okkupasjonsårene. I dag behøver man ikke lete lenge etter nybygg som til og med ser verre ut enn som dette.

Tilbake til klær, der er det gjerne praktiske brukshensyn som blir trukket fram som forklaring på form. Ut fra dette skal en visst ikke undre seg over at folk kan vandre rundt med treningstøy på offentlige kontorer eller gå inn i butikker i badedrakt. Heller ikke er det vanlig å gjøre forskjell på helg og ukedager lenger. Dette forklares ofte med alle de praktiske oppgavene en er nødt til å ta seg av, også på fridagene. Imidlertid er det verdt å merke seg, at når den såkalte tidsklemma nevnes, er det gjerne med en agg mot systemet eller myndighetene.

Om det virkelig er slik at folks gjøren og laden oppleves som oppgaver man er tvunget til å utføre, kan det jo være betimelig å hente fram en gammel fortelling av Tolstoj. Den handler faktisk om en ganske subtil måte å gjøre opprør.

Det var en ond godseier som ville true sine livegne til å arbeide ute på jordene første påskedag. De, på sin side, syntes jo at dette var stikk i strid med alt som var rett og rimelig. Nå var det også en gammel, klok mann blant dem. De andre lyttet gjerne til hans råd når de var i villrede om noe. Derfor ville de følge hans avgjørelse også i dette. Da påskemorgen opprant, så de at den gamle mannen likevel hadde gått ut på jordet for å pløye.

Ja han gjorde. Men på plogen hadde han festet et lys, og det brente.

Slik er det. Selv om man må arbeide, har man likevel friheten til å markere røde dager på kalenderen. Et vakkert hårbånd. Et slips. Et lite lys i sjelen.

Og se om ikke de flerhodede troll kan sprekke i dette lyset. Makten kan glippe fra onde godseiere så vel som ansiktsløse byråkrater. På denne måten kan det være mulig å lamme slike som stjeler kraft og livsglede.

Hvem er redd for den ensomme ulv?

2011-11-26T12:05:00.005+01:00

På forskjellige nettseder debatteres til stadighet problemet om asylsøkere eller flyktninger som lever ”papirløst” i Norge. Det ytres mye sympati med slike som enten lever i dekning, eller har status som ”ureturnerbare”.

Selv er jeg også opptatt av en annen marginal gruppe, der problemstillingen faktisk er helt motsatt. Det finnes nemlig mennesker som er villige til å ofre mye, svært mye, for å skape seg en tilværelse utenfor rekkene, å bli ikke – eksisterende eller strøket i et hvert manntall. Sosiale flyktninger som av noen grunn rett og slett søker seg bort fra et hvert fellesskap, eller fra livet i det moderne samfunnet.

I sommer forsøkte jeg å ta opp denne saken på et sosialt nettforum. Interessen viste seg å være tilnærmet ikke – eksisterende.

Og ved ettertanke, kanskje er det like greit slik …

Om tidenes politiske slagord skulle samles mellom permer, er det sikkert ikke så mange som i utgangspunktet ville forvente noen visdommens bok. Her skal vi imidlertid bare dvele litt ved et av de nyere bidragene i sjangeren, nemlig sommerens gjallende imperativ: ”Alle skal med”.

Nå finnes det faktisk en del mennesker som kjenner angsten kvesse klørne når de hører slik tale som dette, ja selv om de innerst inne vet at det dreier seg om tomt snakk og ingenting annet. Dette er den kategorien av mennesker søker ensomhet, slike som aldri kan finne seg til rette i noe fellesskap. Vi snakker om mennesker som likevel kan ha klart å kjempe seg til noen nisjer i tilværelsen, egenkonstruerte asyl der de har funnet en skjør fred. Sosiale flyktninger som aldri er noen trussel for andre, verken mot deres liv, helse eller eiendom.

Dette vil også si at noen aksepterer å leve uten fordelene og den type trygghet som moderne velstand gir. For fred eller frihet er de villige til å gi avkall på både høy levestandard og velferdsgoder i form av rettigheter.

For 15 – 20 år siden pleide jeg å la meg fascinere av et bestemt radioprogram fra BBC, en serie som de produserte i samarbeid med Frelsesarmeen. Det hele gikk ut på å spore opp mennesker som var ”forsvunnet”, gi dem beskjeder fra nærstående, eller overbringe beskjeder tilbake.

Det var slett ikke få som, utenfra sett, uforvarende en dag bare forlot jobb, hjem, familie og eventuelt venner, og klarte å finne seg tilfluktsteder der de startet sine tilværelser på nytt. Det må presiseres at dette på ingen måte dreide seg om kriminelle på flukt, det var mennesker som brente alle broene av andre årsaker. På en eller annen måte evnet de ikke å stille opp til omverdenens forventninger.

I de tilfeller slike faktisk ga lyd fra seg, var beskjedene omtrent likelydende: ”Jeg har det godt nå, jeg vil bare ha fred.”

Frelsesarmeen, som jeg nevner innledningsvis her, har alltid vært fintfølende og utvist godt skjønn i slike saker. Om de sporer opp noen som har vært forsvunnet, formidler de ikke informasjon om vedkommende videre, hvis ikke vedkommende selv uttrykkelig ytrer ønske om det.

Dessverre later ikke maktmennesker til å kunne møte problematikken med samme grunnleggende menneskeforståelse. Politisk programmerte individer evner i liten grad å leve med vissheten om at noen faktisk lever og dør utenfor myndigheters viten og kontroll.

I Norge er offentlig oversikt over hvert individs gjøren og laden gått svært langt, også sammenlignet med andre vestlige land. For eksempel ble personnumre tidlig tatt i bruk her, med alle muligheter dette gir for innsikt i et livsløp. Dermed bør det i dag være relevant å stille spørsmålet, hvilke fordeler har slik kontroll ført til for nasjonen? Har det blitt mindre kriminalitet? Flere oppklarte forbrytelser? Mindre byråkrati? Om en ser på statistikk over de nevnte forhold, kan en godt komme i tvil om det finnes tungtveiende fordeler ved systemet i det hele tatt.

I et slikt samfunn er det vanskelig å leve i skjul, skjønt ikke helt umulig. Den omfattende digitaliseringen de siste årtier, ikke minst når det gjelder penger, banktjenester og handel, har nok likevel gjort at de fleste frihetssøkere har funnet bedre muligheter andre steder i verden.

Det vil alltid være en viss andel av en hver befolkning som ikke kan innordne seg vedtatte normer eller leve opp til alle krav som blir stilt. Før i tiden fantes det imidlertid noen slags sikkerhetsventiler som enkelte individer med tilpasningsproblemer kunne benytte seg av. Noen kunne dra til sjøs, eller søke seg til et liv som soldat. Andre kunne få tilfredsstilt sine behov for ensomhet ved å leve av jakt og fangst på øde steder. Noen dro ”på loffen”, med vandringsstav og tiggerskål. En løsning som har vært mulig inntil ganske nylig, har vært å bosette seg i fraflyttede hus eller småbruk som ligger langt fra allfarvei.

I og med at det snevres inn på mulige alternativer, eller at noen av disse også blir gjort ulovlige, vil en dessverre komme opp mot en annen sørgelig løsningsvariant. Jo vanskeligere det i praksis blir å finne en tilværelse i et perifert forhold til storsamfunnet, blir det nok en del asosiale individer som forsvinner ut av rekkene på en langt tristere måte. Den eneste gjenværende muligheten blir rett og slett å gjøre ende på seg selv.

En annen tidløs menneskelig reaksjonsmåte kan også være verdt å ha i minne. Selv de aller fredeligste mennesker kan reagere voldsomt hvis de blir trengt opp i et hjørne. Hva gjør sosiale flyktninger hvis de opplever at deres møysommelig konstruerte tilfluktssted blir truet? Hvilke ytterligheter kan et menneske gå til, hvis de er redde for å bli fanget og ført tilbake til en tilværelse de har ofret alt for å komme vekk fra?

På sett og vis kan man vanskelig forestille seg at myndigheter IKKE er oppmerksomme på denne problemstillingen. Om det er så at de faktisk er klar over hvilken frykt de kan skape, viser også dette til et annet skremmende forhold. Det vil si at de anser at eventuelle fortvilte reaksjoner fra skremte mennesker er en pris som er verdt å betale.
På den måten kan de i hvert fall sanke stemmer. Etter hvert tilfelle med et angstbitersk utbrudd fra noen ulykkelig, oppnår de fornyet kraft i slagordene om det de kaller ”et inkluderende samfunn”. I selvrettferdig og makelig glemsel om hva historien viser. Jo flere som marsjerer taktfast i samme retning, jo flere blir også liggende nedtrampet i veikanten.

Alltid.

Kapitalisme vil si at noen mennesker utnytter andre mennesker. Med sosialisme er det omvendt.

2011-11-08T09:53:00.019+01:00

Essay om pengers påståtte verdi, Kina som ny supermakt og mulighet for nye økonomiske løsninger i vest.

Fra skråsikkert hold hevdes det for tiden at fattigdomsproblemer langt på vei kan løses ved å utjevne store lønnsforskjeller, fjerne skyhøye bonuser og avtaler om gyllne sluttpakker i næringsliv og finansvesen. Sikkert nok kan slike privilegier være både umoralske i seg selv, og demoraliserende for mennesker som har langt mindre å leve av. Dette har kritikerne rett i. På den annen side vil en eventuell lovregulering omkring slike forhold neppe kunne føre til bedre levekår for noen. I lengden vil en heller aldri kunne redusere fattigdom eller nød bare ved å sørge for at det blir færre rike mennesker.

Noen protestreaksjoner i forhold til verdensøkonomien er selvfølgelig mer begripelige enn andre. I denne kategorien kan nevnes et økende krav om langt mer medbestemmelse på lokalt nivå. I andre enden av skalaen er det jo en del man i beste fall kan smile til, på nivå med det som etter sigende skjedde da den gregorianske kalenderen ble innført. Da gikk flokker av mennesker ut i gatene og ropte: - Gi oss dagene våre tilbake! I dag finnes det noen som hevder at den beste strategien nå er å okkupere og gripe makten, og deretter bestemme hvordan det "ekte demokratiet" skal se ut.

Det er flere mekanismer som trer i kraft i forhold til økonomisk klima, ikke minst allmenne utslag av tidsånd, svartsyn eller optimisme i forhold til framtiden, eller rett og slett hva menneskene evner å glede seg over. Også makroøkonomi dreier seg faktisk mye om enkeltindividers mentale tilstand og eventuelle pågangsmot.

Viktig er det imidlertid å være klar over at penger på ingen måte er noen slags okkulte symbolgjenstander eller magiske tall som fremkaller slike goder som vi ønsker oss. Penger er et byttemiddel og verktøy, punktum! I seg selv evner de ikke å skape noe som helst. Likevel er kanskje deres viktigste funksjon at de er en motivasjonsfaktor for at noen faktisk tar seg bryet med å produsere slike varer eller tjenester vi gjerne vil ha.

En gang hørte jeg en investor som kom med et hjertesukk. Han ønsket at han hadde vært snekker i stedet. Ja, for om han hadde vært det, hadde kona neppe forlangt at han skulle selge innholdet i verktøykassen sin for at de skulle kunne kjøpe seg ny salong.

Om man skal forvente penger i bytte for en vare eller ytelse, må det i hvert fall i en markedsøkonomi eksistere et minimum av enighet om at produktet faktisk har en verdi. Slik kan også svært mye av hva som etterspørres være tids – og kulturavhengig. Noen goder er mer tidløse enn andre, for eksempel mat, klær og bolig. Jord og landeiendom har kommer sterkere i så henseende opp gjennom historien. Dette vil sikkert være ettertraktet også i framtiden, gitt at antall mennesker på planeten ikke reduseres betraktelig. Rusmidler og sex hører med til de mer vidløftige handelsvarer som har fulgt oss lenge. Det er for øvrig heller ingen mangel på underlige tjenester som det betales høye priser for i dag. En kan kjøpe seg mulighet til fysisk aktivitet i fellesskap med andre, eller skaffe seg matvarer der næringsinnholdet er kraftig redusert. Det betales for undervisning i hvordan man kan bli til en engel, eller å kunne oppheve tyngdekraften ved hjelp av yoga. Eller hva med psykiatrisk helsetjeneste for kjæledyr, vannterapi for hunder og aura - analyse for katter.

Tilbake til spørsmålet om valuta i forbindelse med hvilken verdi den eventuelt har. For tiden ser vi fra politisk hold i EU anstrengelser nettopp for å opprettholde tillit i så henseende. Hvis systemet med penger skal fungere i handel mellom land, bør valutaen i et land til en viss grad gjenspeile hva som faktisk produseres av goder som andre vil betale noe for. I tillegg er det kanskje rett og slett nødvendig at en viss prosentandel av befolkningen må leve i en illusjon om at penger er verdt noe i seg selv.

Dette siste har sikkert blitt enda mer signifikant etter at alle land gikk bort fra å binde sin valuta til gullstandarden. Dette skjedde på 70 – tallet, og mange lot etter hvert valuta få flyte fritt. Riktignok kan man ikke spise gull heller, det er så. Likevel har verdien vært forankret i menneskers bevissthet i de fleste kulturer gjennom tusener av år, i alt fra beskrivelse i religioner til folkesanger og barneregler. Hva man faktisk har kunnet kjøpe for en enhet gull, i form av tidløse goder som for eksempel mat, klær og husly, har også vært fascinerende stabilt gjennom tidene.

En kommer ikke utenom Kina i spørsmål om verdensøkonomien. Ved siden av at de har sluppet løs kapitalismen med de reguleringsmekanismer dette medfører, har de beholdt et av sosialismens planøkonomiske virkemiddel, nemlig å la sin valuta være underlagt politisk kontroll. Det går nemlig an å holde en valuta kunstig lav, slik de har gjort. Da blir det billig for andre utenfra å kjøpe deres produkter.

Slik har de klart å utnytte vestlige folks grådighet på billig elektronikk, klær og andre goder, og dermed har de også skaffet seg et solid handelsoverskudd. Dette har de ikke brukt til å heve lønninger og levestandard på hjemmeplan, men derimot til å kjøpe opp rettigheter i forbindelse med råvareutvinning verden over. I tillegg har de kjøpt andre lands statsgjeld, i hovedsak fra USA.

Om lønningene har vært lave, har myndighetene likevel gjort en liten genistrek for at mange av landets innbyggere skal bli rike på litt sikt. De siste 6 – 7 år har de sterkt anbefalt alle å investere i gull, med alt de kan avse av penger. Kineserne er også på mange måter et lydig folk, og mange har fulgt denne oppfordringen. Slik vil det dukke opp en ny økonomisk overklasse på verdensarenaen. Det er de nyrike kineserne.

Målet til myndighetene har hele tiden vært å bli den neste supermakt, og det er ingenting som tyder på at de ikke klarer det. Slik sett er kineserne unike i verdenssammenheng, med sin evne til å legge langsiktige planer og følge dem.

Jeg nevnte folkenes tradisjonelle lydighet, og slik har det også vært mulig for de politiske ledere å kjøre med ganske stramme tøyler. I vest vet media å fortelle at folk er misfonøyde, og at de krever reformer med fokus på menneskerettigheter. At slike strømninger finnes, er hevet over tvil. Likevel er nok antallet av sympatisører med opprørere eller aktivister på langt nær så høyt som vi lett kan få inntrykk av. Da Liu Xiaobo fikk nobelprisen, var det mange ”vanlige” kinesere som på velartikulert måte prøvde å forklare at hans og andre opprøreres syn egentlig ikke ble delt av så mange. De mente at disse forfekter en vestlig demokratiforståelse, med idealer som passet dårlig inn i kinesisk kultur. Dette tyder på at kinesiske myndigheter kan ha relativt solid støtte i befolkningen for mange av sine prioriteringer.

En bør heller ikke være alt for naiv angående motivasjonen når vestlige ledere er krasse ovenfor kineserne i forbindelse med menneskerettigheter. Selvfølgelig kan det også være et element av oppriktig sympati med de som lider under politisk overferd i Kina, men like mye er de nok opptatt av den økonomiske siden av saken. Sosiale goder og reformer koster penger, og dette gir også konkurransemessige utslag for USA og Europa.

I vest ser kan det nå virke som om det økonomiske systemet har støtt mot noen av sine egne begrensninger. Heller ikke lave renter, som har vært et viktig våpen for å skape vekst, har hatt den ønskede virkning. Derfor kan det også være en mulighet for at kinesernes økonomiske løsninger vil vinne fram også i vest. Det er også mulig at vi får oppleve at en del sosiale goder og rettigheter tross alt har vært et solskinnsfenomen, opprettet og ervervet under økonomisk vekst under etterkrigstidens optimisme.

Også den individuelle frihet vil det sikkert bli satt fokus på i de nedgangtidene som sikkert vil komme her, med den sosiale uro dette vil føre med seg. Imidlertid vil vi kanskje ikke ha så vondt av å lære en lekse i dette. At frihet ikke betyr fravær av konsekvens, men det motsatt. Om en ønsker frihet, kan en ikke se på den som noe som kan gis. Den må derimot tas. Heller ikke kan den oppnås en gang for alle, den må kanskje gripes i hvert eneste bevisste øyeblikk.

Ville det være mulig å bruke dårligere tider også til å finne nye og bedre økonomiske modeller? Noe som over tid muligens kunne utløse radikale forandringer, ville være om alle tok sitt eget forhold til penger opp til revurdering. Ja, for troen på dem må sies å være nært det religiøse, slik de er gjenstand for tilbedelse med de tillagte magiske egenskaper. Slik har de også blitt et mål i seg selv, uten større refleksjoner om hva eventuell besittelse av dem ville kreve av etiske valg videre.

Fattigdom er ofte destruktiv, i de tilfeller den ikke er selvvalgt. Nød er alltid et onde. Også velstand kan ødelegge både enkeltindivider og samfunn, men rikdom i seg selv er verken godt eller dårlig. Spørsmålet er hvordan man faktisk forholder seg til det man eier

Det meste begynner hos individet, sikkert også mulighet for bedre fungerende fordelingssystemer. Å leke Robin Hood kan sikkert være morsomt både for enkeltpersoner og regjeringer, men slikt vil hjelpe lite om det ikke produseres noe som kan kjøpes. Om alle blir like fattige, kan det neppe sies at så mye er vunnet likevel.

For øvrig kan det godt betraktes som et kulturfenomen, dette at rikdom for dens egen skyld har blitt et overordnet mål for så mange mennesker. Selvfølgelig har dette med individualisering å gjøre, tankegods med røtter i renessansen og videre utvikling gjennom reformasjonen, og fram til dagens utbredte egosentrering. Det er slett ingen grunn bare å skylde på kapitalismen for at samfunnet blir kaldt og menneskefiendtlig. Ellers har jo rikdom også til tider blitt ansett som en skjebne. I noen tilfeller faktisk også en uønsket sådan, for eksempel for de som har blitt født til en klassetilhørighet og forpliktelser de ikke kan finne seg til rette med. Uansett har det vært et forhold en også har måtte gjøre det beste ut av, fra sine moralske og etiske vurderinger.

Nettopp dette siste er viktig. Det er faktisk ingen umulighet å kombinere en målsetning om fortjeneste med etiske vurderinger i sine valg. Dermed kommer man også her tilbake til å ta ansvar på et individuelt plan.

Jeg tror man må akseptere at i de tilfeller hvor moral blir lagt til side i enkelte miljøer, enten det er i finanssektor, jordbruk, politikk eller annet, kan man ikke legge skylden bare på noe system i seg selv. Slik sett har alle et ansvar for hva som blir gjort i verden, fordi alle blir påvirket av hverandres tankemønstre, idealer og ønsker. Ingen ukultur oppstår i noe vakuum.

Det er ikke bare et spørsmål om å gjøre noe godt, men også å gjøre det riktig.

Så enkelt, og så vanskelig. I økonomi blir spørsmålet om det finnes noen felles etisk plattform eller et moralsk imperativ, som kan gjenkjennes og aksepteres på individuelt nivå. Om det er tilfelle, vil også utslagene av forskjellige økonomiske modeller bli av mindre betydning.

Tusenårsriket

2011-10-22T21:36:00.003+02:00

Den statiske makten hadde omsider sikret varig fred med sine høyteknologiske våpen. Det var slutt på all krig og terrorisme. Og konsekvens.

Menneskene ble sagt å være lykkelige. All frihets - eller opprørstrang var effektivt kanalisert mot seksuell utfoldelse, mot fysiske prestasjoner, mot optimalisering av eget utseende eller mot rus. Alle fikk gratis tilgang til designerdrugs som var fri for fysiske skadevirkninger.

De fleste sykdommer var bekjempet, det samme var fattigdom og kriminalitet. Asosiale individer ble diagnostisert allerede på barnestadiet. Slike ble umiddelbart overført til et institutt for psykiatrisk og kirurgisk inkluderingsterapi. Etter hvert kom fostervannsdiagnostikk og genmanipulering i bruk for luke vekk slike individer som var disponert for opposisjon.

Sensur var unødvendig. Det var fordi alle kunne bidra til en kakofoni av motstridende informasjon. Det eneste som var forbudt, var å hevde at det fantes noen målestokk utenfor mennesket selv.

Men lønnlig i nattemørket, i frykt for myndighetenes tankespioner, fantes det fremdeles noen mennesker som knelte i desperat bønn: - Gud, gi oss en smerte som er ekte !

Its only rock'n roll ... ?

2011-10-05T18:52:00.023+02:00

Alt godt som kan legges til et menneske, har en gang blitt tatt fra det. (Harry Martinson)

Opplevelse av rockemusikk handler i stor grad om kontekst!

Mine damer og herrer, dette postulatet skal jeg med glede redegjøre for i det følgende, og slik skal dere også få bli med på en aldri så liten musikalsk tidsreise. Her og nå lover jeg noen minutter dere ikke kommer til å glemme med første, der verken smil eller tårer skal være ytterpunkter.

Rock’n roll - ja hva er nå det? Musikk, blant annet. Ellers vil det kanskje si å gripe fatt i noe ekte, i en verden der guder og djevler på forunderlig vis later til å vandre hånd i hånd.

Rock’n roll - i sin essens; å leve uten sikkerhetsnett. Vi ser for oss sektitallet med drøm og opprør, sex og rus, dryss av stjernestøv og basking i mudderpøler. The Beatles, The Rolling Stones … ekte perler, ja hva annet er det enn avleiringer omkring rusk i levende organismer.

Rock’n roll er også kunsten å gi det ekstremt romantiske en ytre staffasje som er såpass rufsete at det lettere kan fordøyes. Enten det nå var intuitivt eller ikke, dette visste også to gutter ved navn Keith Richards og Mick Jagger, frontfigurene i Rolling Stones. Svært tidlig i karrieren skrev de en tåredryppende ballade med tittelen ”As Tears Go By”. I ettertankens lys mente de at dette likevel ble aldeles for søtladent. Dermed overlot de sangen til en felles bekjent og kjæreste, Maianne Faithful.

Marianne var en del av "Swinging London", og her var hun fast bestemt på å skape seg en karriere i showbiz. Hun var fem år eldre enn Jagger og Richards, og neppe for noen naiv uskyldighet å regne. Derfor kan vi kanskje gå ut fra at det var ganske tennerskjærende hun aksepterte et slikt engleaktig image.

http://www.youtube.com/watch?v=FhPPJ5dolxU

Ikke mye opprør å skue her, nei. Skjønt salmesang med knyttede never ... det kan godt være rock’n roll, det også.

Sekstitallet gikk over i syttitallet. I all sin uskyldighet, ”peace and love” var vel og bra, men folk flest så etter hvert at det hadde sørgelig lite med realitetenes verden å gjøre. ”Flower power” klarte likevel ikke å forandre menneskene til det bedre. Hvor skulle veien gå videre? Musikalsk sett kom det svar fra to forskjellige kanter, det vil si før glitter og glamour tok over for fullt. Cat Stevens var den ene som evnet å komme med en definisjon for syttitallet. Han fant gode uttrykk for tankene som lå i tiden, og etter hvert også en kjøreretning for sitt ”Peace Train”.

Den andre definisjonen kom som en eksplosjon fra en et kjellerstudio i Frankrike. Hvem andre enn The Rolling Stones, de LEVDE i det konseptet de nå skapte, i den legendariske utgivelsen Exile on Main Street. Musikk var for musikkens skyld. Punktum.

For andre var ikke sekstitallet helt slutt. Alt har en pris, og noen må betale den. Marianne Faithful var blant disse. Selvdestruksjon finner alltid sine veier, og i mange år var hun borte både fra seg selv og verden for øvrig. Det vil si på lukkede avdelinger.

Derfra kom hun også ut igjen, styrket, og med en troverdighet som få artister kan komme i nærheten av. I 1987 ga hun ut albumet ”Strange Weather”. På et av sporene her lot hun det stå til, etter 20 år fikk hennes levde liv komme til uttrykk i sangen som hun fremdeles ble husket for.

http://www.youtube.com/watch?v=WqksJ6rtiBg

Husk det jeg sa innledningsvis, om kontekst. Denne framføringen er iskald, men fremdeles med et et slags håp om grovarme. Kanskje ga hun sangen fra seg igjen slik, som kjøtt og blod stivfrossent og surret med piggtråd.

Av Rock’n roll skapes legender, og disse skal vi tro på. Vi skal også helst ha en illusjon om at vi kjenner artistene.

I et intervju rett etter fikk hun spørsmål om hun hadde kontakt med de to tidligere vennene i Rolling Stones. Svaret hennes var litt kryptisk. ”Keith ringer stadig og kaller meg en dum liten jentunge. Han er den eneste som får lov til å si noe slikt.”

Ja? Her skal jeg foregripe hendelser en smule. En mulig forklaring på dette kom faktisk ganske nylig. Ved et tilfelle glapp ut av Mick Jagger. ”Keith … han har jo alltid vært den som bryr seg.”

Slik kan det være. Naturlig nok egentlig, sett fra avstand. Noen av de mest ømhjertede menneskene finner ikke sjelden en overlevelsesmekanisme nettopp i å skaffe seg selv et skummelt rykte. Bak borgen bygget av tomflasker, bak bannskapet han er verdenskjent for, har det alltid kikket et par godmodige øyne som har vært opptatt av sine venners velbefinnende. Og hvem kan forresten unngå å legge merke til dette på senere bilder av ham. Bak sminken skimtes et blikk og et ansikt som en rynket, snill gammel bestemor, fra tiden før slike fikk ansiktsløftninger og ble fylt med silikon.

Tilbake til "As Tears Go By". Det gikk nøyaktig 20 år til etter at ”Strange Weather” kom ut. Hvem ønsker egentlig å se tilfeldigheter i slikt? Det skjedde nemlig noe på en scene i New York i 1987. Tiden var moden for opphavsmennene å hente sangen sin tilbake. Legg merke til Jaggers imitering av Marianne Faithful i de første linjene, og uvekslingen av blikk mellom de to gamle kanaljene helt på slutten.

http://www.youtube.com/watch?v=q2UwYRcFf1E

Noe ekte har tydeligvis overlevd, selv i en verden der falskhet kan framstå som normen.

Så kan man med rette hevde at historien om denne sangen ennå ikke har fått sin endelige forløsning. Derfor, med fantasien til hjelp, hvorfor ikke skue noen år inn i framtiden?

Her kommer beretningen om hva som vil skje videre

Det er år 2027. I et konsertlokale et eller annet sted i verden, vil nå 84 år gamle Mick Jagger og Keith Richards ha gjennomført nok en glitrende konsert sammen med de andre karene i Stones. Fremdeles oppegående har de maktet å begeistret sitt publikum med flere av sine gamle klassikere. Til og med har de presentert et par nye låter som faktisk holder mål.

Fremdeles mens bifallet er på sitt kraftigste, kommer Marianne Faithful gående stille inn på scenen. Nå skal det altså skje, endelig. Etter mer enn seksti år blir den ultimate versjonen av ”As Tears Go By” blir framført av de tre, sammen.

Etterpå står de der i spotlightet på scenekanten, hånd i hånd ved siden av hverandre, med Marianne i midten. Slik bøyer de seg i en ærbødig hilsen til publikum. Da hender det noe. De blir stående i denne stillingen, uten å rette seg opp igjen. Etter hvert forstår flere og flere hva som er i ferd med å skje. I øyeblikket virker det likevel så merkelig riktig at de tre etter hvert glir sakte videre framover. Til slutt blir liggende urørlig.

Slik er det vel, at noe av det vakre i himmelen kan speile seg på jorden som i glimt. Det perfekte kan likevel aldri få eksistere her.

Vi har alle reist oss, nå med syn for båndene som har knyttet oss sammen. Ydmyke over å ha delt bevissthet i slik en forunderlig epoke, da både godt og vondt har akselerert i takt med at verden har blitt større og jordkloden mindre. As tears went by, i disse årtiene har vi måttet være betraktere til så mye, kanskje alt for mye, mer enn vi egentlig har vært eslet til. Vår uskyld ble til skyld, men har det ikke også akkurat nå blitt tent et ørlite håp om forsoning?

Og mens kamerafolkene fortvilet oppdager at deres opptaksutstyr har gått tomt for minne, kommer Ron Wood og Charlie Watts fram til scenekanten. Charlie fisker fram en flaske Jack Daniels fra forsterkeren til Keith, og de drikker vennenes skål med de gamle ordene:

"Health to the living, and peace to the dead."

Ron griper Keiths 12 – strengs gitar, med de fire enkle akkordene slår han riffet som alle kjenner igjen. Charlie tar mikrofonen, men alle skal være med nå, noen har fulgt med på ferden helt fra første versjon, andre har kommet til senere, men uansett, it is the evening of the day, og alt er såre godt, en gang kommer også kvelden da verken barna eller vi skal leke lenger.

Måtte vi alle komme fram en gang, slik.

Lavmælte tanker omkring multikulturalisme

2011-09-01T11:41:00.016+02:00

Aller først skal jeg bare nevne noen faktiske forhold angående mine egne synspunkter og holdninger. I forhold til andre folkeslag og kulturer vet jeg ikke av å ha noe spesielt i mot noen. Tvert i mot har jeg i løpet av livet blitt kjent med folk fra alle kontinenter, og erfaringene har lært meg at mennesker er mennesker over alt. På godt, og på vondt. I flere forhold later vi også til å være så forunderlig like, noen ganger nesten inntil kjedsomhet. Heldigvis er det også forskjeller. Dette får meg til å tenke at nettopp disse ulikhetene er et stort gode. Først og fremst er det de vi burde sette pris på og feire. Kanskje også etterstrebe.

Om meg selv tror jeg det er riktig å si at jeg er blant de mennesker som trår lett på jorden. Jeg har vært mye på flyttefot, stort sett helt siden barndommen. Mange forskjellige plasser har jeg oppholdt meg på, både i Norge og i andre land. Dette er sannsynligvis grunnen til at jeg ikke kjenner meg spesielt rotfestet noe bestemt sted. Det som knytter meg til Norge, er i hovedsak naturen og språket. Det betyr ikke at jeg benekter at det kan finnes noen særegen norsk kultur ut over dette, på ingen måte. Det er bare så lenge siden jeg har kjent delaktighet i noe slikt. Tidligere kunne jeg nok sette fingeren på et og annet jeg tenkte var typisk norsk, skjønt det er jo også mulig at dette var en illusjon. Landet har uansett forandret seg mye i de siste tiårene, og jeg er vet at veier tilbake finnes det aldri.

Denne mangelen på tilhørighetsfølelse er for øvrig ikke noe jeg utbasunerer med stolthet. Jeg er jo fullstendig klar over at det også finnes en god del mennesker som føler helt annerledes omkring dette. Det er mange som fremdeles definerer seg inn i et norsk fellesskap, i en norsk kultur og med et norsk verdisyn.

Nå kunne jeg kanskje sagt at jeg misunner dem dette, men ordet er stygt og misbrukt. I stedet sier jeg at jeg unner dem det. Jeg tenker at for mange er også dette et gode. Andre steder i verden har jeg også sett folk som har vært stolte av sin kultur, og som gjerne vil verne om den mot påvirkning utenfra. Jeg har som regel kjent meg sjarmert av disse, og tenkt at ja; en slik innstilling er da helt flott! Jeg har i hjertet ønsket dem lykke til med å bevare sitt eget, før jeg har fartet videre. Med lette føtter på jorden.

Så til begrepet multikulturalisme. I dette ligger tanken om at vidt forskjellige kulturer skal kunne eksistere fredelig sammen innenfor en nasjonalstat. I Norge i dag står befolkningen sterkt splittet i synet på dette. For min egen del kunne jeg gjerne akseptert en verden med helt åpne grenser for alle, og jeg frykter slett ikke for konsekvenser fra andres påvirkning. Men jeg må jo også innrømme, det er for meg og mitt at dette har sin gyldighet. Jeg som kjenner meg så lite bundet her, at jeg godt kan tenke meg å flytte ut for godt. Dermed undres jeg også på om det her kan bli litt feil å gå ut fra at konklusjoner og konsekvenser ut fa eget erfaringsunivers automatisk må gjelde for andre.

Videre har jeg også kommet i tvil om jeg selv har bidratt til noen god kommunikasjon i slike spørsmål som innvandring eller kulturforskjeller. Kanskje her jeg vært mest opptatt av å få fokus på meg selv og mine holdninger – som i denne saken tilfeldigvis har samsvart så noenlunde med det som anses for å være korrekt.

Hva kunne blitt gjort og sagt annerledes i dette spørsmålet? For å tenke høyt: Hva om myndigheter og alle andre som aktivt har støttet multikulturalisme, meg selv inkludert, allerede i utgangspunktet hadde gitt åpent uttrykk for at det dreier seg om et eksperiment som man i grunnen ikke vet noe sikkert om hvordan vil utvikle seg? Ja, for ingen kan vite på forhånd nøyaktig hva skjer som direkte eller indirekte følge av at forskjellige kulturer blandes. Ingen vet hva som vil forsvinne, eller hva nytt som eventuelt oppstår.

En redelig innrømmelse av dette tror jeg egentlig kunne skapt langt mer positivt klima mellom mennesker med forskjellig kulturbakgrunn, enn å bli utsatt for den argumentasjonen som faktisk har blitt brukt. Den hvor man gir det hele et skinn av å være det eneste mulige og riktige, at man forutsetter konsensus og mistenkeliggjør alle som er skeptiske. Slikt er så lett å gjennomskue uansett, og rent bortsett fra at det alltid finnes enkelte mennesker som vil følge et hvert flertall, vil den nevnte hersketeknikken neppe føre til annet enn aggresjon og polarisering.

Friskt i minne er et forhold som kan tjene som eksempel på feilslått kommunikasjon. Det var et munnhell som spredde seg, nemlig at ”Norge var verdens sosialkontor”. Det er vel neppe rimelig å tro at uttrykket stammet fra noen med god vilje til dialog i utgangspunktet, og reaksjonene ble da også deretter. Det grøvste skytset til motangrep ble selvfølgelig tatt fram. Skjønt, det er et forhold ved dette som jeg mener det er riktig å belyse. Ordene gjenspeiler ikke bare tankespinn og fri fantasi.

For eksempel, i USA er det langt mindre utbredt med trygder og økonomisk støtte. Nivået på det som faktisk finnes, er lavt sammenlignet med her i landet. Derimot er det enklere og billigere å ansette mennesker i små stillinger - skjønt da også med lav lønn. Det er også lettere å sette i gang egne små foretak eller næringsvirksomhet, med mindre lovverk og byråkrati i så henseende. Jeg mener ikke her å argumentere for at dette nødvendigvis er et bedre system, jeg bare peker på forskjellen. Også flyktninger må klare seg med langt mindre sosiale ytelser enn hva tilfellet er i Norge.

Noe annet, i England har jeg tidvis lagt merke til at flotte villaer i de aller dyreste strøk av byer kan være bebodd av folk som nylig har kommet til landet som flyktninger. Hvordan kan dette ha seg? Svarene er ikke så vanskelig å finne ut av. Det skyldes ikke bare at enkelte med høy utdannelse har kunnet gå rett inn i høyt betalte stillinger. Det er jo også slik at politiske flyktninger slett ikke behøver å være fattige mennesker i utgangspunktet! Det er ikke uvanlig at mennesker fra hele verden har sine familieformuer plasserte i Londonbaserte banker eller andre finansinstitusjoner. Vi snakker rett og slett om slikt som har fungert som deres forsikring. Det er da heller ingenting galt i dette. Det er sikkert ærlig tjente penger, og slik har de altså kommet til god nytte for de enkelte.

Ut fra dette tenker jeg, at om myndighetene hadde erkjent forholdene som de faktisk er, i stedet for å angripe de som eventuelt peker på disse, kan det godt hende at flere kunne reagert med stolthet over at Norge tar inn noen av de fattigste. Dette kan jo være en god ting i seg selv, men selvfølgelig er det best hvis det er et resultat av utbredt enighet om saken.

Så, hva er det egentlig jeg mener å komme fram til med dette? Mest er jeg opptatt av kommunikasjon, på et generelt plan, men også om det heretter kan være mulig å få til noe slikt i denne aktuelle og betente saken. Frontene står steilt mot hverandre, og det har lenge vært sørgelig lite saklig kommunikasjon fra noen av sidene. Det går mest på gjensidige beskyldninger og utmaling av skrekkscenarioer, begge veier.

Jeg vil likevel tro at folk flest innser at Norge neppe blir underlagt verken sharia – lov eller nazistisk terrorvelde med det aller første. Derfor tror jeg også man kan luke bort en god del av retorikken fra begge de stridende parter.

Når det gjelder mennesker som oppriktig er lei seg for at slikt de har sett som norsk kultur forsvinner, og at deres tilhørighet og trygghet oppleves som svekket, synes jeg at disse fortjener å bli tatt på alvor. Også om deres uttrykk for frustrasjon til tider kan være overdrevet eller malplassert. Det er da heller ikke lett å ta til motmæle mot de toneangivende synsere som blir profilert i media. Slikt kan oppleves som å sloss mot et mangehodet troll. Imidlertid kan en alltids håpe at også dette trollet kan sprekke om det blir utsatt for litt lys og luft – da i form av åpen dialog med mer gjensidig forståelse og respekt.

Ovenfor skeptikere kan jeg godt fortelle om gode erfaringer med mennesker fra hele verden, og for eksempel at jeg har hatt mange trivelige stunder sammen med muslimer både i Norge og andre steder – men la dette være begynnelse til en dialog, ikke framstille det som noen endelig konklusjon. Kunne jeg med dette forvente noe til gjengjeld? Kanskje først og fremst det samme, en aksept for ikke å trekke alt for bastante slutninger ut fra egne erfaringer.

Det er trolig en god del mennesker som har valgt tausheten, i og med at klimaet i dette spørsmålet har utviklet seg som det har. I mer avslappede forhold kunne kanskje enkelte fortalt mer åpent om det de opplever som vanskelig, for eksempel hvilke konsekvenser av fremmedkulturell påvirkning de opplever som problematisk i sin egen tilværelse. Kanskje kunne de også peke på positive forhold her i landet som har kommet under reelt press, verdier som kanskje alle ville være godt tjente med å være mer bevisste på, eller eventuelt gjøre sitt for å bevare.

Egentlig tror jeg slike synspunkter i noen fall kunne komme til stor nytte. Ja, for hvis nasjonalstatene som sådan skal ha noen framtid – dette er det for øvrig delte meninger og ønsker omkring – men likevel, i så tilfelle bør man vel også være i stand til å definere noen særtrekk ved en nasjon, selv om slike selvfølgelig ikke må sees som fullstendig uforanderlige eller statiske.

I USA må alle nye statsborgere sverge en ed ved det amerikanske flagget. Det vil si at de har blitt enige om et sett med verdier som alle må gi et høytidelig løfte om å stå opp for. Jeg kan ikke se annet enn at denne løsningen har mye fornuft i seg. Å sette konkrete ord på hva det forventes en skal stå sammen og verne om.

De synspunktene jeg har formidlet her, er det kanskje flere som kan nikke til. I hvert fall for seg selv, og i det stille. Kanskje er det noen som også vil kalle dette for ”brunt grums”, men som nevnt, den typen argumentasjon har blitt misbrukt inntil absurditet, og har med det mistet mye av sin gyldighet.

Selv har jeg en god tro på egennytten av å være oppriktig ovenfor seg selv. For å klare det, må en kanskje gå ut av kampens hete en stund, og heller reflektere litt i stillhet. Videre er det bra med erkjennelse om at ens egne tanker ikke nødvendigvis er så nye og duggfriske som man gjerne tror når de dukker opp. Heller ikke trenger de være gudegitte sannheter, selv om motargumenter ikke ligger rett for hånden. Lignende tanker er sannsynligvis blitt utgrunnet tusenvis av ganger tidligere, i uminnelige tider og i så mange kulturer. Sik sett har vi en stor felles arv, uansett hvor vi kommer fra.

Forslag om IQ - test for velgere. Moralsk støtte til et FRP jeg for øvrig sjelden er enig med.

2011-08-14T11:16:00.013+02:00

Følgende er skrevet i dyp skepsis til ideologisk tenking og politisk retorikk generelt, samt i et akutt anfall av skikkelighetsallergi.

Opprinnelig ment som statusoppdatering på Facebook:

"Venstresiden har i årevis tatt ansvar i forhold til ytterste høyre. De har sagt klart fra at de som forfekter slike holdninger er både dumme og slemme, og at ingen skikkelige mennesker bør ha noe som helst med dem å gjøre. Javel. Da er det jo helt ubegripelig at de ikke forlengst har lagt av seg både dumhet og slemhet, og i stedet søkt seg til et fellesskap blant de som forstår alle ting best."

Som et upolitisk menneske - og ja da, allerede her vet jeg jo at enkelte vil bestride at noe slikt faktisk eksisterer - vel, ikke desto mindre er det ut fra en slik livsanskuelse jeg vil komme med noen funderinger omkring kommunikasjonsnivået i samtidens politiske manesje.

Det forundrer meg oppriktig at så mange aktører på venstresiden later til å tro de kan vinne sympati for sine idéer ved å latterliggjøre eller mistenkeliggjøre sine motstandere. Ikke bare de høyreekstreme, men også mer moderate. Saklig argumentasjon har det etter hvert blitt sørgelig lite av fra denne kanten. For en gangs skyld selv å benytte meg av politisk-retorisk sjargong, spør jeg derfor: Når har ulike fordelingsmodeller blitt et spørsmål om intelligens? Når har anstendighet og ærlighet blitt et spørsmål om faktakunnskap? Eller også, når har skepsis eller frykt for det ukjente blitt et spørsmål om vond vilje?

Sosialister lar sjelden en sjanse gå fra seg til å harselere over en Carl I. Hagen, en Siv Jensen, en Silvio Berlsconi eller en Sarah Palin. De leter med lys og lykte, utrettelig, etter ”dumheter” som noen kan ha ytret i uheldige øyeblikk. "Haha, se bare, så tåpelige disse liberale noksagtene er!" For ikke å snakke om når noen på høyre fløy blir avslørt etter å ha begått ulovlige handlinger, ja da er som regel lykken sikret for venstresiden i lange tider framover. Reaksjoner kan ha en karakter så man kan undres om det eksisterer noe slik som politiske orgasmer.

Andre vinklinger fra venstresiden, som visstnok oppriktig er gitt til beste som tilstrekkelige forklaringer på hvorfor noe bør tas avstand fra, kan være "det er noe FRP'sk over ... ", "slikt brunt grums" eller noen ganger "patriarkalsk og kvinnefiendtlig". Brilliant! Alkymistenes "vises sten" var jo god å ty til i fordums tid, den kunne man visst også lage gull med.

Dermed spør jeg videre, hva om høyresiden hadde svart med samme mynt? Det mangler da vitterlig ikke på personer som kunne være takknemlige mobbeofre også innen sosialistenes rekker. Langt flere enn meg har vel måttet vri seg, både av latter og forlegenhet, når Erik Solheim eller Kristin Halvorsen har trådd til med sine mest absurde analyser og himmelropende vrøvl. Imidlertid ser det ut til at FRP's støttespillere har vært for kloke til å falle for en slik fristelse. De har sikkert forstått at venstresidens mangel på sosial intelligens sender velgere rett i fanget på dem. Velgere som ikke er dummere enn at de aner hvordan samfunnet etter hvert ville se ut, om det kom alt for mange meningsmobbere i maktposisjoner.

Jeg ser for meg et eksperiment, en sosiologisk undersøkelse. Man kunne la ett tusen tilfeldig uttrukne SV – velgere, og ett tusen tilfeldige FRP – velgere, få gjennomgå den samme intelligenstesten. Utvelgelsen kunne jo Statistisk sentralbyrå foreta, i etterkant av en meningsmåling. De som har et snev av peiling på kognitiv psykologi, samt nøkterne mennesker for øvrig, vil jo vite så omtrent hva resultatet ville bli. Samlet sett ville begge gruppene komme tilnærmet likt ut. Selv har jeg forresten ingen formening om at høy intelligens er noen aktiva av betydning for menneskelighet. Men likevel, det er SV –ere som har latt dette bli et tema, og ville de våge å åpne opp for en slik mulighet? Med denne kniven på strupen ville de kanskje likevel innse at deres argumentasjon har vært "ad helvede til", i forhold til saklighet.

På nettet videreføres den urgamle skikken med at grupperinger sitter på hver sin topp og gauler ukvemsord over til hverandre, kanskje med sporadiske utfall over i fiendeland for å herje litt, og helst komme tilbake med et bytte. På Facebook har jeg imidlertid sett oppfordring til de av enkeltpersoners kontakter som har tenkt å stemme FRP, om å slette seg selv fra vennelisten. Slikt får meg virkelig til å klø meg i hodet. Noen ønsker altså å brenne broene til politiske motstandere som man faktisk har et etablert kommunikasjonsforhold til. Jeg spør, hvem er det da som ønsker fiendebilder, hvem er det da som ønsker konflikt?

For å tenke litt mer omkring sosialistenes adferd, det ser i hvert fall ut som om de har et sterkt utviklet flokkinstinkt, eller stort behov for å tilhøre en gruppe. En kan likevel undres på om de har tatt med seg tanke - og handlingsmønstre fra barnehagen og skolegården inn i voksenlivet. Det er unektelig litt "Tuppen og Lillemor" over hvordan deres harselas kommer frem. Kan det være slik at deres ukvemsord er ment å få andre til å ønske seg inn i deres gjeng? Å få andre til å tenke det samme som dem selv? Jo, man husker hersketeknikkene til enkelte bøller i friminuttene ...

I så fall er det vel også mulig at mobbingen er en mer eller mindre bevisst metode for å holde trosfeller fast innenfor egne rekker. "Se bare, slik behandler vi den som svikter sannheten vår, den rette troen."

Nå er det jo også slik at i noen land, blant annet i Norge, har det tidvis vært sterke sosialistiske grupperinger innenfor akademiske kretser. En periode kunne det vel også sies å være ideologien til de intellektuelle. Kanskje finnes det derfor noen mennesker som slik vil definere seg selv inn i intelligentsiaen. Noen, hvis motivasjon er å få spotlight på sine egne, prektige hoder, fokus på sine korrekte tanker. Kanskje latterliggjøring av annerledes tenkende er en måte for å oppnå noe slikt? Jo, en kan undres.

Uansett må de vel bare få ture fram med sin lek. Skjønt jeg skulle virkelig ønske noen kunne ta opp ideen med intelligenstestingen, selv om det ville bli en sørgelig dag for venstresiden da resultatet ble kjent.

Eller, jeg kan jo gjerne innrømme min egen slemhet i dette stykke. Selvfølgelig er det nettopp derfor jeg ønsker det. At de slik ble trukket ned fra sine pidestaller. Eller, om de selv vil, kanskje heller trukket opp, og da til et noe høyere nivå for meningsytringer.

Annonse: Statsborgerskap byttes eller gis bort

2011-06-15T21:04:00.018+02:00

… og til deg som eventuelt måtte fatte interesse for slik en underlig byttehandel, skal jeg i det følgende komme både med noen forklaringer og formidle litt praktisk informasjon til deg.

For ja, du leste riktig. Etter flere års grubling har jeg om sider kommet fram til denne løsningen for min egen del. Mer enn et halvt århundre har jeg bodd i Norge, men nå føler jeg rett og slett ulyst ved tanken på å være her lenger. De forskjellige konsekvenser av dette valget har jeg forsøkt å vurdere etter beste evne. I den prosessen har jeg blant annet funnet ut at det ikke lenger er så viktig med størst mulig visshet om framtiden. Derimot er jeg litt mer interessert i den sjelstilstanden som kalles håp.

Ovenfor deg kan jeg forresten like godt innrømme det med en gang. Jeg er skamfull over dette, at jeg ikke lenger lar meg binde av slike fordeler som faktisk finnes i dette landet. For eksempel at krig eller voldelige konflikter holdes på avstand, eller den allmenne velstanden og rettigheter til alle slags sosiale goder. Selv om min holdning sikkert kan oppleves som ringeakt ovenfor det jeg har nevnt, vil jeg i hvert fall understreke at jeg ikke på noen måte ønsker å såre noen med å vende ryggen til det alt sammen.

Ellers får folk bare fordømme eller berømme meg, alt etter hva de eventuelt måtte mene om saken. For egen del ser jeg imidlertid slett ikke bort fra at mitt dårlige selvbilde i dette vil fordunste straks jeg har kappet de aller siste fortøyningene.

Det er ikke så lang tid siden jeg hørte statsministeren, eller var det utenriksministeren - jeg forveksler dem alltid heretter - uansett, en av dem kom med et argument for at innvandring utenfra til Norge var ønskelig i årene framover. En av grunnene var at så mange nordmenn flytter ut. Godt. Det må vel bety at det faktisk finnes en viss offisiell forståelse for mine synspunkter og valg.

For din del har du kanskje allerede gjettet det, at jeg ikke lenger passer særlig inn i dette landet her jeg ble født. Ikke at det er min akt og mening å svartmale Norge. Det er veldig mye som er fint her. Naturen, ikke minst. Minnene fra skogen og fjellene vil for alltid få fram gleden i meg. I sannhet er det også en god del trivelige mennesker som bor her. Sikkert langt bedre folk enn meg, de fleste. Imidlertid, som hedersmennesker gjerne har for vane, så gjør de svært lite vesen av seg. Derfor er det heller ikke så lett å få øye på dem i det offentlige rom.

I det siste har jeg tenkt litt på tidligere tiders misjonærer som reiste ut i verden. Jeg leste et sted at de ofte tok en liten pose jord med seg i bagasjen. Nok til tre skovler. Ja, for de visste at de skulle forbli i det fremmede, og gravlegges der. Ovenfor disse kjenner jeg faktisk et lite stikk av misunnelse. Ikke på grunn av deres liv og virke, men for at de bar med seg minner om en kultur som ikke var dem fremmed. Nå, men for at du ikke skal tro at jeg sitter her og siper av sentimentalitet, legger jeg til: Faen vet om ikke også disse reiste vekk fra en illusjon.

Selv tror jeg ikke at jeg har så veldig mye igjen å miste i dette stykke. Spør du meg om hva det innebærer å være norsk, har jeg dessverre ingen klare svar å gi deg. Av nysgjerrighet har jeg også spurt andre, men ingen har kunnet bidra med noe særlig konkret. Bortsett fra at det er typisk norsk å spørre. Spørsmålet var kanskje lettere å svare på før likevel, tross alt. Jeg vet ikke. Dette skal jeg forresten komme tilbake til.

Uansett, nå drar også jeg ut i ”det fremmede”. Hva venter jeg å finne der? Mange steder er jo folk langt dårligere stilt enn her, materielt sett. Ikke at jeg forakter rikdom for dens egen del. Nei, men man må kanskje likevel spørre seg om nordmennenes rygger viste seg sterke nok til å bære velstanden.

Jeg romantiserer heller ikke fattigdom. Det er på ingen måte en tilværelse i armod jeg helst ville velge. I så hensseende bør jeg forresten nevne at jeg faktisk har litt erfaring nettopp omkring dette. Ikke på den verst tenkelige måten, men nok til at jeg våger å komme med noen betraktninger. Som for eksempel at det finnes ting i verden som skremmer meg mer enn ikke å vite noe sikkert om neste måltid eller hvor jeg skal sove til natten. Tross alt.

Jeg nevnte ordet ”håp” for litt siden. For egen del ønsker jeg å knytte dette aspektet ved livet til noe annet enn slike mønstre en så lett føres inn i her. Høyere status, bedre bolig, nye sengepartnere, lottorekka, helgefylla, lykkepiller eller til slutt permanent plass på psykiatrisk avdeling. Jeg sier ikke dette for å skremme deg. Kanskje er du sterkere enn som så, og klarer lett å styre unna blindveiene.

Kanskje blir jeg syk og dør, uten noe hjelp fra helsepersonell. Det er vel egentlig ganske stor sannsynlighet for at nettopp dette blir tilfelle uansett. Likevel kan en jo alltids håpe at noen har tid til å holde seg i handa når den tiden har kommet.

Ellers vet jeg jo godt at det er svært mye uhyggelig en kan bli utsatt for. En kan bli satt i fengsel for mistanke om noen lovbrudd, til og med for spionasje. En kan bli kidnappet, mishandlet eller drept av ranere, kanskje også angrepet av fremmedfiendtlige eller rasister.

På den annen side, det kunne jo også være en viss sjanse for at folk noe sted ville sette litt pris på meg og det jeg har å bidra med. Ja, hva skulle det være? Selvberging, for eksempel. Dette har for meg vært synonymt med utforsking av frihet. Derfor har jeg også mye erfaring med å sette sammen hjelpemidler og nødvendigheter av slikt som er for hånden.

Å utnytte sol og vind til energi har jeg ganske god peiling på. Et pvc – rør kan skjæres på langs til vinger på en vindgenerator. Sammen med et nav fra et sykkelhjul, noen reimskiver, en bildynamo og et batteri kan dette gi kraft både til belysning, vannpumper, diverse verktøy eller opplading av diverse elektriske hjelpemidler.

Også med nyere teknologi skal jeg kunne gi en hjelpende hånd. Fra et par avdankede kassettspillere og noe annet småtteri, skal jeg kunne rigge til en regional radiosender. Av blikkbokser og litt kobbertråd kan jeg gi boost til trådløse nettverk og øke rekkevidden med et par kilometer.

Jeg har også erfaring med å bygge hus helt fra grunnen av. Dette kan jeg også gjøre for andre, men helst hvis jeg får arbeide ut fra egne ideer, uten tegninger og uten å måtte forholde meg til kompliserte og fordyrende offentlige pålegg.

Ellers har jeg også ganske kreativ når det gjelder å se muligheter for næringsaktiviteter, sette i gang prosjekter og gjøre dem lønnsomme. Jeg må imidlertid innrømme at mine evner svikter totalt når det gjelder søknader om tillatelser, skjemautfyllinger og rapporteringer til myndigheter. Slikt lammer tankene mine i så stor grad at jeg rett og slett må be andre ta seg av det.

Ut fra det jeg har fortalt deg her, vil du eventuelt raskt forstå mer av hvorfor jeg slett ikke passer til å bo i Norge. Absolutt alt i dette landet er fullstendig gjennomregulert. Spesialisering har vært tidens løsen de siste hundre år. Folk med ferdigheter innen et bredt spektrum, slike som tidligere ble kalt universalmennesker, dem er det rett og slett ikke bruk for i dette samfunnet.

La fare, sier jeg for egen del. Heretter drømmer jeg meg til slike steder der det nødvendigvis må være plass til spontanitet og improvisasjon for at livet skal kunne gå sin gang. Der en kan sette i gang med noe ut fra de faktiske behov en har. Bedre synes det meg, bare å få være blant mennesker som rasker sammen kvister til et bål for natten.

Vel, det får være nok om meg. Nå må vi også se litt på din framtidige situasjon, og hva du må forholde deg til her i nord. Klimaet får vi gå stille forbi i denne omgang, det er mer enn nok annet jeg synes jeg må fortelle deg om.

Først som sist bør du lære deg begrepet ”inkludering”. Dessverre kan jeg bare bidra med noen forvirrede tanker omkring hva dette betyr. Andre kan sikkert forklare det bedre. Det vil si, jeg fatter jo stort sett meningen med ordet, men jeg begriper ikke så mye om hva det er som hver og en skal inkluderes til. Hva det vil si å være inkludert i det norske, bortsett fra at her skal alle inkludere hverandre. Hva som eventuelt kan finnes av felles forståelse, felles håp eller tro.

Noe må det jo være. Grunnloven, kanskje. Ja, det er vel ikke så dumt, for vi har jo faktisk en konstitusjon som vi fremdeles feirer tilblivelsen av. Skjønt der ble det faktisk slått fast at Norge skal være et kristent kongedømme. Så dessverre, da er vi vel like langt. Eller kort. Verken kristendommen eller monarkiet seiler i medvind fra noen samlet befolkning.

For noen år siden hadde vi likevel en svært god og aktet konge her i landet. Han het Olav, og han hadde kanskje kunnet sagt noe mer om hva det innebar å være norsk. Han var nesten alltid på reise rundt i landet, og han snakket med så mange forskjellige mennesker. Så å si alle var glad i ham, og kanskje nettopp derfor klarte han å knytte noe sammen. Et eller annet. Jeg vet ikke riktig hva dette var heller, men for øvrig er det heller ikke så viktig. Det meste har likevel raknet nå.

Videre … ja, nå jeg sier ikke dette for å gjøre deg beklemt, men du bør vite at i Norge blir du nødt til å forholde deg til kjønnsliv i alle tenkelige sammenhenger. Ditt eget er vel så sin sak, langt mer pinlig er det stadig å bli påtvunget innsyn i andres. Dette kommer i tillegg til all fokusering på nakenhet og kropper generelt. Sex gjennomsyrer alt, og dette er vel det nærmeste vi heretter kommer en felles religion. Dessverre blir også lidenskapene drept ved dette, blant annet ved fragmentering og klassifisering. Noe blir tilbedt, annet blir tabu. Problemet er bare, at det kan være vanskelig å vite hva som er hva. Godkjennelser skjer etter retningslinjer fra det offentlige. I Norge vil dette i praksis bety direktiver fra noen som kaller seg feminister. De har for øvrig makt i så å si alle instanser.

Muligens blir dette et reelt problem for deg. Da må du bare huske at som så ofte i forbindelse med trosbekjennelser, er det langt viktigere hva du sier enn hva du eventuelt gjør. Over alt snakkes det vidt og bredt om kjønn. Likevel praktiseres det forunderlig lite. Langt mindre enn man skulle tro, ut fra all fokuseringen. For ikke lenge siden ble det publisert en undersøkelse om dette. Det viste seg at til og med de fleste mennesker som levde i parforhold, foretrakk pornografi framfor intimt samvær med partneren.

Angående barneoppdragelse er det også noe viktig du bør vite. Om noen skulle få se at du gir ungene dine en ørefik, eller forresten, det er visst nok at noen tror du har gjort det, da blir ungene tatt fra deg. Øyeblikkelig. Heretter blir det offentligheten som tar seg av inkluderingen etter den direkte metoden. Da må du bare glemme å ha noe særlig med avkommet ditt å gjøre igjen.

Ellers tror du kanskje det skal gå greit å forsørge deg og eventuelt familien din i Norge. Kan hende har du en god utdannelse. Enten det, eller så tenker du at det alltids finnes noe man kan tjene penger på, om man bor blant slike mennesker som lever i overflod. I begge tilfeller må jeg dessverre skuffe deg. Husk hva jeg sa om det gjennomregulerte samfunnet.

Da tenker du vel at det gode velferdssystemet vil fungere som et sikkerhetsnett, med trygdeytelser. Dette stemmer jo i det store og det hele, men for redelighetens skyld vil jeg bare gjøre deg oppmerksom på at det er en pris å betale også her. I Norge må du forsøke å legge til side alt du forstår med begrepet ære. Dette gjelder både for menn og kvinner. Faktisk vil jeg råde deg til at du unngår å si ordet høyt. Tvert i mot må du regne med at motkravet som blir stilt for sosiale ytelser, er at du skal tåle ydmykelser. For ditt vedkommende vil dette trolig gjelde verdinormene dine omkring kjønn, eller den familiestrukturen du er kjent med. Kanskje blir også dine eksamener eller kunnskaper ringeaktet. Jeg må legge til at dette ikke nødvendigvis har noe å gjøre med at du er utlending. Ydmykelse ved mottak av sosiale ytelser gjelder likt for alle, skjønt nordmenn flest har fått spillereglene dyttet inn i seg allerede fra barnehagestadiet.

Som såkalt fremmedkulturell i Norge vil du også få oppleve at folk er svært delt i sin opplevelse av deg og ditt. Også fordommer kan gi seg vidt forskjellige utslag, fra hatefull fordømmelse til jublende hyllest. Kanskje blir det heller sjelden du treffer noen som kan - eller vil - se deg slik som du faktisk er.

Noen vil sikkert kommet til å trakassere deg. Ren rasisme er det forresten ikke så mye av, det vil si overbevisning om at genetiske forhold gjør noen mennesker underlegne. Kulturskeptisisme, fremmedfrykt eller fremmedhat er dessverre noe mer utbredt.

Ukvemsord og handlinger er da også ganske internasjonale i så måte. Slikt er jo aldri morsomt for de som får oppleve det. Kanskje kommer du likevel til å undre deg mer over det som er motsatsen til negativiteten. Du vil få oppleve enkeltindivider eller grupper som uttrykker sin uvilkårlige og nærmest tennerskjærende støtte til deg, nesten uansett hva du måtte finne på. Disse menneskenes tanker er interessante, fordi de ofte har svært så klare formeninger om hvilke verdier Norge skal representere utad i verden. På den annen side viser de gjerne en isnende forakt innad, for slikt de hevder er typisk norsk.

Stiller du deg opp på et gatehjørne og gauler en grisete visestubb fra ditt hjemland, må du ikke bli overrasket om noen nominerer deg til en eller annen norsk kulturpris. Skriver du en bok, for eksempel om hvordan du tusket til deg dette statsborgerskapet, skal du ikke se bort fra at du blir kåret til ”Årets nordmann”. Heller ikke slike fenomener kan jeg gi deg noen god forklaring på. Jeg velger i det lengste å tro at det ikke har noe med mindreverdighetsfølelse å gjøre.

Vel, alt dette ble kanskje litt forvirrende etter hvert. Jeg håper virkelig at jeg ikke har skremt deg. Etter hvert blir du helt sikkert kontaktet av profesjonelle inkluderingseksperter. De vil kanskje kunne forklare tingene annerledes, og sikkert langt bedre enn meg.

Dermed ønsker jeg deg av hjertet lykke til i Norge. Jeg håper du også vil sende en vennlig tanke til meg en gang i blant. Kanskje klarer du langt bedre enn meg finne glede over den glitrende glansen, eller du finner annen mening i tilværelsen her. Men om du likevel ikke - ja, hvis så skulle skje, at heller ikke du forstår noe særlig av hva du er inkludert i, at du mistrives og heller vil gi deg av sted ut i verden igjen – nå, hvem vet! Kanskje støter vi på hverandre, et eller annet sted.

Ja. Kanskje treffes vi igjen nettopp slik. Under en litt mykere himmel

Tanker om menneskenes glemte storhet

2011-06-06T09:58:00.010+02:00

Velkommen, venn. Dagen har grånet nå, og snart er det natt. Kanskje er det godt om du setter deg ned et øyeblikk. Ja, egentlig er du jo helt alene her. Jeg er bare det siste pustet i furukronene fra kveldsbrisen, en sakte rasling i løvet, en klukking av krusninger mot stranden. Snart er jeg borte. Det er bare et og annet jeg har tenkt å dele med deg først. Forresten er det ikke bare ringe ting.

Etter hvert har det blitt vanskelig å skimte stien foran deg. Lyset viker for dette store ingenting som likevel er noe. Sanser du dette ”noe” som et trykk, som en forunderlig vilje? Eller som var det en lenke av ukjente øyeblikk som snører seg om deg. Litt urolig sanser du noen ekstra slag fra hjertet ditt. Ennå hakker det stykker av veien mot sitt eget mål, oppfyllelsen av dette tallet som skremmer deg, sluttsummen som du aldri får å kjenne.

Nei, det er slett ikke min mening å gjøre deg fryktsom. Du eksisterer jo her og nå, altså er du mer enn ingenting. Se, skulle ikke det være noe! Livet alene kunne vanskelig skylde deg noe annet.

Ennå er ikke det nok, tenker du visst. Da får jeg ruske litt ekstra i trekronene, så kanskje du retter blikket oppover. Noen stjerner har stukket seg fram der mellom granene. Jeg kunne saktens fortelle deg at de er små vinduer inn til et større lys. Selv mener du sikkert å vite bedre. ”Eksploderende gasser som blir holdt sammen av gravitasjon”, sier du. ”Bare tyngdekraft” sier du videre, og i tankene kaster du en stein opp i luften. Vet du hva dine menneskebrødre sa om dette for noen små årtusener siden? Steinens ånd søker gjenforening med jorden, sa de. Og nå hvisker jeg, at kanskje er det likevel ikke deg som best kan dømme om hvem av dere som har fattet mest.

Ja stjernene. Hvor ofte har du ikke brukt nettopp disse som et mål, men da på din egen litenhet? Selv fra den nærmeste av dem er jorden som et støvfnugg å regne, sier du, og forskjellen på deg og det minste lille kryp ville være utvisket derfra.

Det er nok riktig. Likevel sitter du her, akkurat nå, i et rom som kan synes uendelig. Men at du er i stand til å vite om det! At du eier en bevissthet om din egen eksistens i altet! Ser du ikke at nettopp dette må være et enda større mirakel enn universet selv?

Hvilke grunner skulle du ha til å tro at en slik bevissthet kan la seg stenge på innsiden av deg eller andre, innenfor noe lukket skall? Alt i universet kan fragmenteres, men se om det ikke også søker forening igjen. Tyngdekraft, sa du. Da kan jo også alle tanker strømmer tilbake dit de en gang kom fra. Slik at himmelhvelvet og stjernene på ny kan få nære drømmene dine.

Du flytter litt urolig på deg. Kanskje er du noe beklemt over dette, at tankene dine kanskje ikke bare er dine egne. La så være. Jeg er bare et sakte vinddrag i skumringen, men også jeg har et tomrom å fylle et sted. På veien skal jeg gi deg enda mer å grunne over.

Du har ment så bestemt at det er dine egne tanker som kan gjøre deg stor i egne og andres øyne. Likevel står du så gjerne fram som liten og ubetydelig når det best passer seg slik. ”Naturen er så mye større enn mennesket”, sier du, som snakker du om en fryktet guddom. Da hvisker jeg, at storhet eller litenhet er ikke for deg å velge. Du kommer ikke fra ingenting, og du har ikke skapt deg selv. Å, du skulle aldri trøste deg til litenhet. Også hos deg finnes en glød, en gnist fra de første stjerner som tentes.

Ingen stjerner er like, og du kan da også bli til en oppfyllelse i kraft av deg selv. Det er som en stor arv du har del i. Det er bare det, at det også behøves et stort mot for å gjøre krav på den.

Du og dine samtidige har fjernet dere langt fra jorden og kreftene som nærer dere. Nå tilber dere noe dere kaller balanse, som om en hver en forandring i naturen er en ulykke, eller at det urørte er et stort gode.

Hørte du det skarpe skriket nå nettopp? Det var et dyr der ute i natten som døde i stor pine. Akkurat i dette øyeblikk er det så mange skapninger som lider samme skjebne. Ja, for slik er også den balansen du så gjerne vil opprettholde. Denne balansen betyr også frykt, smerte, sykdom og sult. Slik balanse betyr at det alltid litt for lite til alle, med den kamp og lidelse det fører med seg. Det urørte er verken friskt eller godt i seg selv.

Du så inderlig beredt til å ofre for naturkreftene, slik som menneskene gjennom alle tider har søkt å blidgjøre dem. Likevel er det ikke dette det store altet krever av deg. Altet har gitt deg evne til å erfare og velge. Gripes det inn i naturens balanse, om noe blir tatt bort eller legges til, så gjenoppstår det bare en annen slags balanse. Dette er en lov, og denne loven er en del av arven.

Menneskene kan velge å rette sine evner mot tidløse mål, som å begrense sult og lidelse hos flest mulig av de som er seg smerte bevisst. Da måtte dette gjelde både mennesker og dyr. Fra slekt til slekt kan dere etablere ny balanse i naturen, for makt til å bestemme over liv og død hører også med til arven. Så stort et ansvar er også du eslet til.

Med et slikt mål for øye, kan menneskene heller ikke snu og gjemme seg med en gang noe går galt. Feil vil dere alltid gjøre, men de vil også gi dere større innsikt. Med de evner som er gitt dere, ja med deres bevissthet, da kan idealet aldri være en vegetativ eksistens i noen urørt balanse.

Det er alltid ynkelig å flykte inn i litenhet. Ynkelig på samme måten som å si at galt må være rett, fordi det rette er vanskelig å få til. Den som aldri gir opp å forsøke, mister heller ikke arveretten. Alt er deres. Men like viktig er det, om dere tjener altet. Med dette i minne, hvem kan da spørre etter en mening med tilværelsen?

Hør, nå har jeg snart sust og hvisket fra meg. Kanskje sitter du rolig ennå en stund, her hvor himmelen syntes deg å komme litt nærmere nå i kveld. Aner du en forunderlig tone et steds fra? Kanskje er det musikk, en klang i universet. Der finnes en stor vilje som gjennomstrømmer altet, for all tid på søken i seg selv. Du er et av dens ører.

Med det sier jeg deg farvel, venn. Når jeg nå blir borte, kan du også få del i et annet stort gode. Da kan du få eie også stillheten.

Til Jorden

Til Jorden! - ble ditt skjebnefall
i allnaturens yre dans.
Fra tåke eller himmelhall
det fødes død foruten stans.

Så ble du én, det største tall.
Ett blink! - i viljeslipt krystall,
en første stjernes atterglans.

De grå kvinnene i Sverige eller kampen om gleden

2011-05-27T08:31:00.026+02:00

(Følgende kåseri er på ingen måte å se som et angrep verken på kvinner eller kvinnelighet generelt. Det er derimot observasjoner av maktberuselse, maktmisbruk, selvforherligelse, diskriminering og undertrykking fra slike aktører som har lært å benytte "kvinneperspektiv" som legitimering og brekkstang. De samme forholdene er også lette å finne igjen i Norge, men utviklingen har imidlertid gått enda lengre hos naboen i øst.)

Hver gang jeg er i Sverige, blir jeg så ofte minnet om en bestemt perle fra litteraturen. Flere enn meg husker kanskje Michael Endes samfunnskritiske beretning om ”Momo eller kampen om tiden”. I denne fortellingen ble verden ble plutselig fylt med ”grå herrer” som hadde tatt kontrollen. De stjal både tid og livsglede fra folk flest. Ingen visste hvor de kom fra. De satt ikke i synlige maktposisjoner, likevel kontrollerte de alt. Så å si alle applauderte deres tilsynelatende fornuftige løsninger. I hvert fall var det ingen som turde å protestere høylydt.

I dagens Sverige er det imidlertid en hær av grå kvinner som har overtatt. Man ser dem over alt, på gater og torg, på offentlige kontorer, i avisredaksjoner og på TV. Kledd i grått eller musebrunt, bukse og bluse, eller drakter som kan få en til å tenke på Mao – tidens uniformering i Kina.

De har tatt føringen i en hver dagsorden. Deres makt er fundert utelukkende på noen få dogmer. I alle saker, i et hvert ordskifte, tar de fram argumentet om at kvinner alltid har det spesielt vanskelig, ved siden av at all elendighet i verden utelukkende er mennenes skyld. Denne enkle hersketeknikken har etter hvert vist seg som en effektivt lammende gift ovenfor en hver tenkelig opposisjon. Som var det et trylleformular, kan ordet ”kvinneperspektiv” få alle kritiske røster til å forstumme. I media sørger de for at alt fokus blir satt på kvinner og kvinners opplevelse av situasjoner, uansett hva sakene gjelder for øvrig. Hennes rolle beskrives ofte som en heltinne i kamp, hvor hun seirer selv om hun har alle odds (mennene) mot seg. Enten det, eller at hun mestrer hverdagen selv om hun ellers lever under forferdelige (mannsdominerte) forhold.

I likhet med de grå mennene i Endes fortelling, har disse kvinnene dukket opp uten at noen sikkert kan si hvor de kommer fra. Uniformeringen deres er for øvrig ikke å sammenligne for eksempel med muslimske kvinners valg om å av – seksualisere seg i det offentlige rom. Nei, de gråkledde skjuler sjelden sine behov i så henseende, og tilfredsstillelse på alle plan er dessuten deres høylydte krav og påståtte rettighet.

Og ja, det må bare sies. De er stygge. Stygge! Ikke at dette har det minste med uheldig ansiktsfasong eller kropp å gjøre. Nei, dette er en heslighet som tydeligvis kommer innenfra, en utstråling. De stikkende blikkene bak de rektangulære brillene deres er som regel kritiserende og fordømmende, og alltid kalde og beregnende.

Styggheten ligger i mimikken, i kroppsholdningen, og ikke minst i deres bevegelser. Når de går, er det med autoritet som et pansret kjøretøy. Kun i rette linjer, med albuer eller armer veivende som lanser mot hindringer. Slike vesener er skremmende som Spielebergske monstre, urovekkende som Dantes utmalinger fra Helvete.

Likevel, et steds fra har de jo kommet. Underlig er det å tenke på, at teoretisk sett må disse grå være identiske med de blide ungjentene som på 60 – og 70 – tallet fikk verden til å smile henført over ”Svenska synden”, disse som tok behagelig lett på gamle moralkodekser, de kalte seg frigjorte og lekte seg inn i voksentilværelsen. Hvordan kan dette stemme over ens med hvordan de framstår i dag, med disse grimasene av stivnet forgremmelse?

Og hva med de andre kvinnene? For de finnes jo også, det kan hende de til og med er i flertall. Jo, selvfølgelig er de i flertall, de varme kvinnene som nærer livet, de som ER i livet. De som ennå ikke har lagt fra seg gleden over tilværelsen. De som smiler forsiktig og unnskyldende når de grå har forlatt et rom. Visselig finnes de, men de har måttet lære seg å dukke.

Egentlig kan jeg forstå det, om disse vanlige kvinnenes situasjon kan oppleves enda vanskeligere enn mennenes. Hva skjer om en av disse tar til motmæle mot de grå? Hvilke reaksjoner blir hun møtt med? Hun blir øyeblikkelig angrepet ovenfra og nedad, med våpen som sårer der det smerter mest. Ja, for selvfølgelig kan det kjennes enda vondere å urettmessig bli utpekt som offer enn som fiende. Som dumsnill heller enn ond. Som uselvstendig heller enn beregnende. Kvinner som opponerer mot de grå, blir øyeblikkelig plassert i en offerrolle. Kanskje vil det, tross alt, være lettere for mennene å ta kampen opp.

Så, hvordan går det med de svenske mennene etter denne maktovertagelsen som har skjedd? Ikke så greit, er jeg redd. De er stort sett tause, knuget og kuet. Ingen andre steder i verden kan man se så mange bøyde nakker som blant menn i Sverige. Dette har lite med aldring eller reumatisme å gjøre. Her luter de mot jorden allerede i 20 – års alder.

Stille er de for det meste, bortsett fra – ja, de søker jo glemsel og trøst der de håper den er å finne. Hører man en svensk mann som hever stemmen, skyldes det som regel at han er overstadig beruset.

Å bøte urett med ny urett, noe som er essensielt i løsningsmodellene til de grå, er jo for så vidt ikke noen ny og unik løsning oss mennesker imellom. Svenskene aksepterer slikt i det stille. Tradisjonelt er de i stor grad lydige ovenfor autoriteter. Det ligger dypt i den svenske kultur å respektere det konforme. Kanskje har dette noe å gjøre med deres historie som tidligere europeisk stormakt. De orienterer seg sørover, og viser alltid en slags frykt for ikke å være kontinentale.

Eldre enn som dette er nok mennenes universelle vane med å bite i seg urettferdige beskyldninger om å være årsak til kvinners vanskeligheter. Så lenge han evner å bøte med noe, så gjør han helst nettopp det. Han betaler det som blir avkrevd ham. Han ofrer sin sinnsro eller sjelefred, sitt arbeid, sin verdighet eller sin ære. Eller penger. Etter hvert vil han også måtte betale med blod og liv. Dette kan man få en anelse om hvis man ser på uttrykkene i blikket til de grå. De får ikke lenger nok tilfredsstillelse bare ved det faktum at så å si alle menn i kne. Man kan håpe til Himmelen at denne spådommen ikke vil gå i oppfyllelse, men det er allerede i ferd med å bli virkelighet. I Sverige kreves det fra militante feminister at vanlige rettsprinsipper ikke skal gjelde for menn. Det vil si at kvinner i teorien skal kunne gjøre hva de måtte ønske mot en hvilken som helst mann, uten å måtte stå til ansvar for det.

Litt hyggeligere er det derfor å tenke på boken til Michael Ende. Den fortellingen var jo bare eventyr og fri fantasi. Her klarte den vesle jenta Momo å tilintetgjøre de grå herrene, sammen med Mester Hora. Det var han som stelte med selve tiden, representert ved timeblomstene, disse mirakelvekstene som de grå hadde stjålet fra menneskene.

Det var en sterk opplevelse å lese om blomstene som ble sluppet løs igjen. Menneskene fikk tiden sin tilbake, og de grå herrene mistet det som næret dem.

Slik kan det gå til i eventyrenes verden. I Sverige kommer nok ingen liten jente eller gutt til å finne og frigjøre det som de grå kvinnene har stjålet. Ja, hva er det egentlig de har tatt? Det er ikke så vanskelig se. Tydeligvis suger de all glede ut fra en hver sammenheng der de er til stede, både fra kvinner og menn. Vel, da kan vi også fortsette denne fabulerende tankerekken med å spørre, hva er det all denne stjålne gleden kan brukes til?

Om ikke annet, så trenges vel alltid glede for å øyne en mening med livet. Ja, da er kanskje gåten løst. Det kan godt være nettopp nettopp dette de grå kvinnene har mistet.

Requiem over litteraturen og det norske åndsliv.

2011-05-18T10:04:00.018+02:00

Himmelbrev til Byron av Knut Hamsun. Nazistiske fantsier, eller klarsynt og sørgelig aktuell litteratukritikk?

(Alvorlig og undrende skråblikk på dagens litteratursyn, på samtidens forståelse av Hamsun, samt presentasjon av denne dikterens omdiskuterte epos)

Følgende betraktninger bør sees i sammenheng med undertegnendes avkjølte kjærlighetsforhold til litteratur, skjønt innrømmelse av en vedvarende beundring for enkelte klassikere. Noen eldre tiders poeter og deres verker er også å regne med blant disse.

Idag har teknologien gjort det ganske enkelt å finne fram til tidligere tiderslyriske perler. Nylig søkte jeg på nett etter et bestemt dikt av Knut Hamsun, det provoserende og omdiskuterte ”Himmelbrev til Byron”. Imidlertid viste det seg å by på problemer. Akkuratdette diktet var rett og slett ikke lagt ut noe sted. En kan saktens undres på hvorfor, når en tenker på hvor stor betydning det har blitt tillagt. Nå skal jegikke umiddelbart forfekte noen konspirasjonsteorier, men i det minstebestemte jeg meg for selv å skrive ned og presentere eposet pånoen nettsteder. Det er vel egentlig ikkemer enn rimelig at de som ønsker det, får mulighet til å lese nettopp dette som såmange har hatt sterke meninger om opp gjennom tidene.

Temaeter i diktet i hovedsak relatert til generelle samfunnsforhold, med hyppige henvisningertil datidens litteratur og poesi. Nå hardet imidlertid blitt nettopp dette skriftstykke som oftest hentes fram som”bevis” for at Hamsun skulle være nazist. Javel? Da kan man jo også bli såpassnysgjerrig at man får lyst til å gå slike analyser litt etter i sømmene.

Imange tilfeller er det uansett tydelig at Hamsun blir lest både medforutinntatthet og en forhåndssementert konklusjon. I mye av oppstyret som dette diktet har forårsaket,kan en få inntrykk av at kritikerne ikke kan ha lest mer enn de aller førstelinjene. Disse oppleves imidlertid som fullstendiguspiselige, og dermed blir de også utslagsgivende på vektskålen. Det som har falt den toneangivendeintelligentsiaen så tungt for brystet, er at Hamsun her lar ordene ”arbeiderkrapyl”rime med ”kvinnesakshyl”.

Arbeiderorganisasjonerog kvinnesaksgrupperinger var Hamsun riktignok ofte og grundig i klammerimed. For øvrig er det verdt å huske atdiktet var skrevet rundt forrige århundreskifte. Det ble utgitt i 1904, flere tiår førnazismen var påtenkt som ideologisk system. Nettopp dette er kanskje ikke av all verdens viktighet. Vil man imidlertid vite hva Hamsun oppriktigmente om arbeiderklassen, bør man heller gå til hans dyptpløyende og etter minmening utmerkede analyser i romanen ”Konene ved vannposten”. Her pekte han først og fremst påhistorieforvrengningen som lå til grunn for å kunne snakke om ”arbeiderne” somen egen samfunnsklasse overhode. Fenomenet var, hevdet han, utelukkende et produkt av den industriellerevolusjonen i den vestlige verden. Hamsunkritiserte elles det han oppfattet som smålighet, misunnelse, kravmentalitet,sutring og selvforherligelse innen den organiserte arbeiderbevegelsen.

Påden annen side var det også slik at han ringeaktet kapitalismen med densteknologidyrkelse, maskinkultur og profittjag. Den enkelte arbeider, og arbeidet som sådan, hadde han kanskje langt størrerespekt for enn kulturpersonligheter flest hadde ellers på den tiden. Det vakreste dikt som noensinne her i landeter skrevet om en arbeiderkvinne, er vel også forfattet av ham. Det ble publisert i ”På gjengrodde Stier”, oger uten tittel. Jeg tar bare med sisteverset her:

Jeg så deg iditt virke forgylde dine år

da du blevbåde mor og egen amme.

Du bøtte ogdu bygde og trygget dine kår,

velsignetblandt kvinder og Guds fred der du går!

Du har såbrede hænder, så vakkert grånet hår,

og smilet erden dag i dag en flamme.

Alt dettejeg hittil har nevnt, kunne til nød være forenelig også med nazistisk tankegods,selv om det på ingen måte er definerende elementer. Derfor vil jeg peke på et annet forhold, noesom bestemt gjør det problematisk å knytte Hamsun til den nevnte ideologien.

Sentralt inazismen stod storsamfunnets rett til å behandle enkeltindivider som ikke kunneeller ville innordne seg slikt som av myndighetene ble ansett som det beste forfellesskapet. ”Behandlingen” kunne ogsåomfatte straff, tortur eller utslettelse.

Hamsun sa omseg selv at han hadde et lyst sinn, og i sine skrifter viste han alltid en lunromslighet og forståelse nettopp for slike individer som av en eller annengrunn falt utenfor. Han hadde storinnsikt i menneskesinnets irrganger, og han hadde også forklaringer på hvorfor avvikere utviklet seg som de gjorde.

I den sisteromanen han skrev før krigen, ”Ringen sluttet”, er hovedpersonen Abel Brodesennettopp et slikt menneske som overhode ikke evner å leve opp til omgivelsenesforventninger. Er Hamsuns vinklingfordømmende til dette? Tvert i mot følervi heller at han tar hovedpersonens parti. Neppe har noen taper blitt beskrevetmed større forståelse i norsk litteratur. Ikke har noe ”utskudd” fått en mer innsiktsfull oppreisning, på sine egnepremisser.

Min påstander derfor at denne boken kunne aldri blitt skrevet av en troende nazist. Aldri!

Kritikerne laterså ofte til å glemme eller ignorere at Hamsun var en stor humorist - også. Begynnelsen på ”Himmelbrevet” skaper enbefriende åpning, slik sett. Fortellerstemmen løsriver seg slik fra sin samtids idealer, for videre åkunne kommunisere med en for lengst avdød rabulist og poet – nemlig Lord Byron. Hvorfor er det ingen som heller trekkerkonklusjoner ut fra avslutningen av diktet? Der peker Hamsun nemlig på en bestemt person, den eneste han vet om sominnehar akkurat slike egenskaper og kvaliteter han etterspør. Hvem det er? Jo, ingen ringere enn Bjørnstjerne Bjørnson. Og Bjørnson, med alt som han stod for, hamelsker vi jo – fremdeles?

Ofteer det bemerkelsesverdig lite kritikerne forstår, eller vil forstå, av Hamsunsholdninger. Det verste med dette er kanskje at de også kludrertil forståelsen av nazismen, like mye som av dikteren.

Kanskjebunner forståelsen av Hamsun nettopp i de politske strømningene som har værtdominerende i etterkrigstiden. Dissekreftene hadde meget stor nytte av at dikteren i landssvikoppgjøret blestemplet med betegnelsen ”varig svekkede sjelsevner”. Hvis vi går tilbake til hans analyser i ”Koneneved vannposten”, er det ikke vanskelig å fatte grunnen til dette. Som nevnt satte han søkelyset på de skyggesidene avsosialismen som helst forties, og videre utbredelse av slike tanker ville blitten stor trussel for det samfunnet som Arbeiderpartiet ville bygge opp. OmHamsuns forståelse ikke nødvendigvis hadde så mye med nazisme å gjøre, passetdet kanskje like greit å få meningene hans knyttet opp mot en diagnose fra psykiatrien.

Derforblir det også ganske deprimerende å lytte til mange dagens konformeintellektuelle, når de som skråsikre bedrevitere tar mål av seg til å kritiserei retrospekt. Når de fordømmer enkeltindividersom i sin tid også måtte leve sine liv framlengs, og gjøre sine valg etter sinbeste overbevisning og dømmekraft. Kan dissekritikerne i dag, med hånden på hjertet, hevde at de ikke selv kan ha oversettnoe negativt eller destruktivt ved det de idealer de selv har som overbygningfor sine anskuelser? Husker de noen gangpå at ingenting varer i denne verden? Eller at også de kan bli dømt en gang ifremtiden, kanskje av mennesker som har opplevd konsekvenser av nåtidensløsninger?

Uansett,så lenge man forklarer og fordømmer et menneskes tanker og adferd ved å klistremerkelappen ”umenneskelig” på det, vil man heller aldri evne å fri seg frakonsekvensene.

Nokom det, nå til diktet! De fleste som harlitt kjennskap til hva som markedsføres og opphausses som høyverdig av dagenslitteratur, må vel nødvendigvis trekke litt på smilebåndet når de leser Hamsunsbetraktninger her. I så henseende treffer han med sleivenså aldeles midt i grautfatet, enten dette et statssubsidiert ellerikke. Kanskje klasker det enda hardere idag enn det gjorde den gang.

Detvil på ingen måte være underlig om noen skulle ønske at Hamsuns stemme blekneblet for godt. Det klarer de ikke. Her er da også diktet, like aktuelt som forhundre år siden.

Lesdet og le - eller gråt! Slik sang enmester.

HIMMELBREV TIL BYRON

Nu, ridder, er tid for en jordisk klage!
Vort liv føres ned av arbeiderkrapyl,
av fredspratets plage,
av kvindesakshyl.
Vor jord ble en menneskehetens asyl.
(Se, klagen er uten sirater og pynt
og uten begyndelse bent frem begyndt.)

Hvem nævnes i dag som den høieste ævne?
Jo, slvernes fører og polfarerhelten,
Nå, filatelisten er også i vælten, -
I hadde en kongenes keiser at nævne.

Hvem fører for tiden det myndige ord?
Jo, diktere, skalder av passende ælde,-
du selv, blev du Byron ved alderens vælde
og aktiebrever til duk på ditt bord?
Der stod du i løftningen på din galei
og viste med sværdet til slagmarken vei.
En dikter med sværd, og med sværdet blankt,
en dikter med mot, og med motet rankt,
en herre, en fører,
en mand blant aktører.

Nu vandrer så varlig den dikter frem
og steller seg venlig med folk og teater,
og himlen velsigner de tjente dukater
så børnene engang får nytte av dem.
I frisind og fremskridt er ingen som han,
at sie så langt det med lempe går an;
han skriver og taler, han flammer og gløder
mot tyrken imellem Armeniens jøder.
Med årene får han Vorherre i sind,
Og våger man Gud for Jehova å stave
da retter han strængelig navnet til Jahve
og griper vidunderlig frisinnet ind.

Hver jul får han ferdig sin gode roman,
så passelig dyr og så passelig modig;
man undres, - den mand er da merkelig frodig
som helt ind i støvet kan tappe sin kran!
Og nævn mig den broder som gjævere er?
Jo han som slår alle Nordens rekorder,
som endog omsider fikk svenskene kjær
og viste sin praktiske sans også her,
som samler og signer og overantvorder
os jordkloden avholdt, ja rent populær …
Slik går da den dikter og dikter og regner
og regner og dikter til dagen han segner.
Og præsten bedømmer den døde ved kisten
at her har vi mistet en skikkelig kar;
det var i sin ungdom han stormfuld var,
men her var han endt som en tæmmet kristen.
Hvad bedre kan sies om tidens geni
når hele hans lysende liv er forbi?
Han brukte sin kraft i alt godtfolks tjeneste
og hevdet bestandig det bedste og peneste.
Hvad bedre kan sies om tidens poet?
Han skrev som en træl, som om boden var kornløs,
men levet og døde i stabilitet.
Og konen? Selv hun var av den bonitet
at Gudskjelov manden begravedes hornløs.
Så far da, du landest høilovede hen …

Nu, dikter, er tiden at komme igjen!

Det skrider en engel
med sænkede vinger
som hele din elskovs
tungsindighet ser.
Til piken fra Malory,
piken fra Malory
går dine tanker
og er det du ber.
O piken fra Malory
Lille-Bels moder,
hører ei mer.
Hva hun gjorde er gjort;
hun var kold, hun gikk bort.
Så taug hun for verden og lukket sig inde.
Kom nu, skal du høre en nutidens kvinde!

Hun skjuler sig ei som din Malory-pike
og tier ei bly for sin egen skam,
hun heller bekjender med brask og bram
og gjør sig berømt over land og rike.
Hun stiller sig offentlig ut som en gold,
den rene, den kolde som ingen kan klandre,
hun tvert imot kneiser og håner de andre
som endnu har hele sit kjøn i behold.
Hun skriver og taler, hun flammer og gløder:
Her ser I en ægte og tidsmessig mø;
jeg skjøtter budgetter for land og for sjø,
I andre forelsker jær, giftes og føder –
jærs type forsvinder, om litt vil den dø!
I kjævl og debatter ser ingen maken,
hun kjæler sig øm som en ælskovsfuld kat
ved spørsmål om landets og byens skat,
ved sportslige stævner og stemmerettssaken –
her griper hun fyrrig og kvindelig fat.
Men alltide så tar hun sin hårdeste tørn
i saker om ægteskap, elskov og børn,
som har hun alverdens erfaring på baken.
Slik går hun da om gjennem landet og byen
og holder sit liv for en gylden reform.
Og ingen tør mene at hun er abnorm;
ti stikker hun freidig sin næse mot skyen
og spotter hver storm.

Men sangen – sangen den drager av lande
og hylet det høres i gate og dal:
arbeiderbevægelse, damp, kapital,
ja hyl over alle hvilende vande,
Men sangen drager av lande.

Det hørtes en tone fra dine øer
om piker og helter og livets musik
om morilden i det forelskede blik –
den lyder ei mer om nutidens møer.
Ti sangen drager av lande.

Når kommer du atter, du store kjætter?
Her lever nu én som din tone tar,
den deiligste stemme på jorden var,
din grånende broder på Danmarks sletter
- den siste sanger i lande.

Relatert stoff om Knut Hamsun står å lese i essayet "Tanker omkring Knut Hamsun og hans politiske holdninger".

I serien ”Nyttige idioter som setter preg på verden”: Hårdnakkede påstander om at religion har skylden for all krig.

2011-05-08T23:16:00.006+02:00

(Tennerskjærende sleivspark til samtidens rettroende gudsfornektere. I hovedsak seriøst ment)

Det er som et mantra jeg har hørt messet gjennom årenes løp, i det siste klinger det faktisk fra stadig flere hold: ”Det er religion som har skyld i alle kriger”. Noen ganger faller ordene med et hissig tonefall, skjønt like gjerne med noe tilgjort fromt i uttrykket; se bare, hvor fornuftig, klokt og eiegodt menneske du har med å gjøre her.

Nå, utsagnet blir ikke nødvendigvis sannere av den grunn. I realiteten er det noe sludder, uansett hvor mange som ikler denne tidstypiske kvasi – filosofien en ham som av selvutgrunnete tanker. Dette skal jeg komme tilbake til. Først vil jeg bare benytte sjansen til å pirke borti et annet vepsebol.

Er man bekymret for sin plass på en eller annen grønn gren, skal man muligens ikke spørre om noen eventuelt kan ha interesse av at slikt vrøvl blir gjort til en allment akseptert sannhet. Nei, for spør man om det, da åpner man jo opp for konspirasjonstenkning, må vite! Ergo har man, i følge maktens talerør, både lav intelligens og overdreven fantasi. En underlig kombinasjon for øvrig, men uansett så skal man altså slett ikke frykte at noen arbeider langsiktig og internasjonalt for generell relativisering, gjennomregulering av alle samfunnsforhold, slik at for eksempel en tilværelse etter selvbergingsprinsipper blir umuliggjort, bekjempelse av religion og all ekte lidenskap, slik at pasifisering og nitid kontroll av enkeltindivider blir både verktøy og mål.

Om en eller annen likevel i beflippelsen skulle nikke spontant gjenkjennende til slikt, vil det være en solid indikasjon på at vedkommende befinner seg i en helvetes situasjon, i begrepets rette forstand. Vi snakker i tilfelle om fare for å bli fremmedgjort for livet selv.

Kanskje har Bjørnstjerne Bjørnsons ord noe å si oss fremdeles: ”Fred er ei det beste, men at man noget vil.”

Religioner i seg selv skaper ikke kriger. Det er det mennesker som gjør, ut fra frykt for hverandre. Alle kjenner til at frykt leder til aggresjon, og endog hat. Noen trives også å kjæle for sine egne destruktive tanker, det er slik vi kan snakke om hat som lidenskap.

Om frykt er signifikant, er det ikke nødvendigvis det ukjente vi frykter. Like gjerne ser vi hos andre noe vi kjenner igjen fra oss selv, men fortrenger. Altså føler vi trang til å utslette det. For rettferdiggjøringens skyld, må alltid representanter for en fiende dehumnaiseres før de kan tas av dage. Da hentes slike argumenter som er tilgjengelige og beripelige for de man ønsker å overbevise, og derfor finner man selvfølgelig dette i egen kulturbakgrunn. Forskjellige samfunn har forskjellige religioner. Derfor kan kriger få et skinn av å dreie seg om slikt, men det er ikke der problemet ligger.

Kulturer dominerer, eller de blir dominert. Dette skjer land imellom, men også innad i stater. Ofte, om ikke alltid, blir ressurser skjevt fordelt. I dette ligger en tidløs kime til konflikt.

Vi må våge å se vår egen adferd i historisk perspektiv. Da ser vi at mennesket alltid har drept hverandre. Det kan være på individuelt plan, eller organisert. Arkeologiske funn fra en hver sivilisasjon viser at folk stått opp mot hverandre. Det vi kaller krigskunst har vært dyrket, alltid. Om vi skulle bli beskrevet av intelligente vesener fra en annen planet, ville trolig dette kriteriet være med på å artsbestemme oss. Forfatteren John Steinbeck, som også var marinebiolog, fant et godt bilde her. Han satte fram eremittkrepsen som eksempel. De pleier nemlig også å ryke i tottene på hverandre når de møtes, ofte med fatalt resultat. Han sa at det var mulig at eremittkrepsene håpet de en gang i fremtiden skulle la være å gjøre det slik, men hittil var det svært lite som tydet på at det ville skje.

Sett i i slik kontekst, kan vi vel gå ut fra at religiøs tro faktisk har forhindret mange meningsløse dødsfall blant oss. De store verdensreligionene tar mennesket på alvor, og viser adekvate veier nettopp til å leve i fred og fordragelighet. Et bud som ”Du skal ikke slå i hjel”, forteller i det minste at noe tidløst i menneskenaturen om har blitt gjenkjent.

Det finnes ingen grunn til å rose seg av aldri å ha drept noen, for den som eventuelt aldri har kjent uimotståelig trang til å gjøre det. Om et voksent menneske påstår at det aldri har loddet mørke dyp i sin egen sjel, tror jeg ikke nødvendigvis at vedkommende lyver. Imidlertid vil jeg sterkt betvile vedkommendes evner til selvinnsikt.

Vi ser at hver en tankerekke kan forkludres. Alt kan perverteres. Et hvert system kan snus til sin motsetning. Også dette klarer mennesket, fullstendig på egen hånd.

Det finnes jo på den annen side enkelte mennesker som mener at ideologi av noe slag, det være seg sosialisme, kapitalisme, nazisme eller liberalisme, i sterkere grad enn religioner skal kunne borge for fred i verden. De later til å glemme at hele saken forblir et trosspørsmål. Forskjellen er bare at her har man et idealisert menneskebilde i som gjenstand for dyrkelse, i stedet for en gud som eksisterer utenfor eller uavhengig av mennesket.

I så fall, for den som velger å se mennesket som det faktisk er, og ikke som det burde være, faller det kanskje likevel en smule lettere å sette sin lit til enn guddom, heller enn menneskets påståtte rasjonalitet.

Utdrag fra en tale holdt i Norges Rederiforbund. Unndratt offentlig innsyn.

2011-02-04T18:41:00.012+01:00

(Kreativ galskap og fantasi i fri dressur)

Mine damer og herrer, ærede forsamling!

Da det i følge Baltic Dry – indeksen er indikasjoner på at ratene i bulkmarkedet kan synke ytterligere, er det på tide å se etter løsninger for å sikre den framtidige lønnsomheten i fraktmarkedet. I dag skal vi ta for oss et alternativ som faktisk kan vise seg å bli revolusjonerende for hele næringen, intet mindre. Om følgende retningslinjene tas til etterretning, kan om ønskelig store deler av handelsflåten flagges tilbake til Norge. Med letthet kan vi også gjeninnta vår plass i toppen blant verdens ledende sjøfartsnasjoner.

Som alle vet, i skipsfart så vel som i andre foretak gjelder det å holde kostnadene nede. Bemanning og lønnsutgifter om bord på skip er for øvrig skåret ned til et minimum allerede. I tillegg til skatter og avgifter, er det i dag prisen på bunkers som er bøygen vi må forsøke å komme rundt.

Noen har faktisk vurdert å gå tilbake til seilskuter. Dette vil imidlertid falle dyrt, Ikke minst på grunn av det ekstra mannskapet som da blir nødvendig. Dessuten må slike skip konstrueres på en måte som vanskeliggjør frakt av containere.

Da vi ikke bør gå av veien for litt uortodoks tenkning, skal vi et øyeblikk dvele litt ved løsningen til de gamle romerne. De brukte menneskelig kraft til framdrift, de såkalte galeislaver som satt lenket til årene i lang tid.

Hm … dere som ler der bak i salen, kan vi få vi få litt ro her? Takk!

Ja, vi ser jo at noe slikt ikke ville være så lett å gjennomføre i dag. Tilgang på slaver er vel ikke nettopp en stabil kraftkilde å regne med. Eller? Vel, da må vi spørre, hva er egentlig en slave?

Eureka! - sier vi da.

Her, gode kolleger og redere, skal vi belyse hvor viktig det er å ha ordet i sin makt. Skriver vi for eksempel ”slaver ønskes” i en stillingsutlysning, blir helt sikkert responsen deretter. Men smak så på denne formulderingen her: ”Fitness - cruise i eksotiske farvann. Kun Kr. 10 000 pr. uke”

Hør, gode venner! Vi må følge trendene - eller blir akterutseilt!

Litt ombygging på skipene våre må til, og dette vil nok gå noe ut over lastekapasiteten. Men som dere vil forstå, gevinsten vil bli formidabel. Løsningen er som følger. Skipene tar med opp til 1 000 slav … eh, passasjerer - eller rettere sagt, klienter! På en 8 ukers tokt vil disse altså yte et tilskudd på 80 millioner kroner, gitt at ukeprisen de betaler er som nevnt i eksemplet. Kostnadene pr. hode vil kunne holdes lave, noe vi skal komme tilbake til. Men heretter kan dere bare glemme oljeprisen fullstendig. De gamle skipsmaskinene skal fjernes, og erstattes med elektriske motorer.

Det må utrustes et eller flere rom, husk endelig at språket er viktig her, vi etablerer altså helsestudio, enten en stor sal eller flere mindre enheter. Der plasseres alle tenkelige slags treningsapparater, slike moderne torturinstrumenter som for allmennheten har tatt over for lærpisk og nakne føtter i selvtuktens øyemed. Imidlertid brukes det ikke tunge vekter eller spiralfjærer til belastning på disse innretningene, men man kobler de rett og slett til elektriske dynamoer. Dermed blir det disse som gir kraft til skipet.

Er dere i tvil om dette er tilstrekkelig? Jeg forsikrer det vil fungere, og jeg skal bevise det! Hypotetisk sier vi at bare en tredjedel av klientene er aktive samtidig. Det vil si i overkant av 300 personer. Et menneske klarer i korte øyeblikk å yte 7 – 800 watt, men igjen er vi forsiktige og kalkulerer bare med halvparten. Jevn og moderat bevegelse vil gi snaut 400 watt i kraftproduksjon, altså om lag en halv hestekraft. Fra 300 personer vil det si at motoren får tilført rundt 120 000 watt, og da yter den til gjengjeld 150 hestekrefter. Dette vil være tilstrekkelig til 3 – 4 knops hastighet. Til sammenligning, de første eksplosjonsmotorene i skøyter opp mot 70 fot var på under 20 hestekrefter.

Så til kostnadene. Klientene skal ha full pensjon, men husk hva det ble reklamert med Fitness. Det vi si slankekost. Her kan vi få i stand avtaler med norske bondeorganisasjoner og trelastnæringen, til fordel både for oss og dem. Bestill turnips, kålhoder og gulrøtter levert i containere. Annen – og tredje sortering kan man sikkert få til overkommelig pris. Dette kan blandes med sagflis fra sagbrukene. Alle vet i dag at ekstra fiber er et stort gode.

Mot noe ekstra betaling kan alle om bord få tilbud om kostholds – kurs. Det vil i praksis si at de lærer å skjære opp sine egne grønnsaker, og mikse det sammen med flis … nei unnskyld, med naturfiber, i best mulig forhold.

Ombygging til innkvartering behøver heller ikke koste mye. Om man i annonseringen sier ”suiter med bodywatch – design”, holder det med tre – fire kvadratmeter i enkel standard. Veggene kan bestå av speil og ingenting annet. I tillegg til at rommene vil virke mye større, kan klientene også følge med på sine midjemål og muskulaturens utvikling. Alle kan få tilbud om egne lugarer, men om man sørger for noenlunde lik fordeling av kjønn, kan man kan gå ut fra at vanlig praksis ved seminarer og kurser blir fult. Dermed blir det neppe behov for flere senger enn antallet klienter dividert med to.

Til slutt nevner jeg muligheten for kulturelle aktiviteter på fritiden. Igjen mot godtgjørelse kan man for eksempel tilby undervisning innen tidsriktige fagområder som demokrati – og rettighetsfilosofi. Det kan også avholdes gruppediskusjoner med oppgavebesvarelse, som for eksempel ”kvinneperspektiv på retten til fysisk og psykisk helse” eller ”individuell frihet i postmodernistisk ånd”

For å ivareta klientenes åndelige behov, kan man holde i hevd noen av de gamle skikkene til sjøs, selvfølgelig tilpasset dagens verdensbilde. For eksempel, ved passering av ekvator kan alle oppfordres til å kaste noen av sine verdigjenstander over bord. Dette skal forsåes som en ofring til kong Neptun, for å gi god lykke videre. Samtidig kan alle minnes skjebnene til de uheldige i forgagne tider, slike som enten forliste, ble tatt til fange, eller på annen måte fikk sine liv formørket.

Selvfølgelig er det ikke dumt å ha rigget til et oppsamlingsnett til alt som kastes ut, dette kan være skjult under vannlinjen.

http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=10094650

Har materialismen blitt urettmessig miskjent?

2011-01-20T17:40:00.005+01:00

De som husker tilbake til seksti- og syttiallet, husker sikkert den antimaterialistiske bevegelsen som fikk vind i seilene på den tiden. En slik verdensanskuelse var også en signifikant del av det såkalte ungdomsopprøret. Man snøste foraktelig, både av ”ting” og av mennesker som tilsynelatende lot til å etablere sine liv rundt materielle verdier. Som motvekt ble nå spiritualiteten stilt opp, den skulle frigjøre oss og skape fred i verden. Nå må det riktignok også sies at dette målet ble sagt å være lettere å oppnå med hjelp fra diverse kjemikalier til innvortes bruk.

Likevel var det mye tiltalende ved det som skjedde i de årene. Den allmenne frihetstrangen lå dypt hos mange, og mange gamle fordommer måtte vike. Det gjorde også en del sunn fornuft, dessverre. Nå kan man i tillegg undres, var denne epoken rett og slett en forløper for noe annet og mer betenkelig? Var antimaterialismen med på å rulle ut en rød løper for holdninger med et potensial for ødelegge mer for oss enn new age – fantasier og sigaretter med underlig aroma?

Angående våre materielle goder, kan vi i dag registrere at det først og fremst er tingenes funksjon som er viktig. Den raske teknologiske utviklingen gjør at gjenstandenes egenskaper bare er relevante innenfor et kort tidsrom. Hele konsumideologien bygger også på at det skal finnes et kontinuerlig erstatningsmarked. Dette betyr at vi har måttet venne oss av med å sette pris på gjenstander i seg selv. Vi kan i stadig mindre grad eie noe som skal tjene oss i lang tid.

Gammeldags materialisme eksisterer vel knapt lenger, altså å sette pris på ting for deres egen del. Hva slags konsekvenser kan dette ha for vår måte å forholde oss til verden og tilværelsen?

Først og fremst kan vi legge merke til, at det såkalt tidløse ikke står høyt i kurs. Mange later til å bli skremt eller provosert ved å bli konfrontert med at vi på så mange måter er uforanderlige. At det bare er den ytre rammen som skifter, og at det stort sett blir de samme spørsmål og konflikter vi må forholde oss til gjennom et livsløp.

Ikke minst finner man dette igjen i kunstneriske uttrykk. Mange utøvere har strandet ved modernismen, og later ikke til å komme videre. Man kan gjerne sette ”sen-” eller ”post-” foran ordet modernisme, men hovedideen står likevel fast. Det vil si den urokkelige forestillingen om at mennesket selv er i stand til å skape noe.

Min påstand er imidlertid at i kunst som vel som i vitenskap, er vi utelukkende i stand til å observere og gjengi. Innen kunst kan dette riktignok gjøres på milliarder av måter. Likevel er det ytterst sjelden at tanker er nye og duggfriske, selv om vi selv opplever dem slik.

Dermed blir postulater som ”alle tanker er allerede tenkt” eller ”det finnes bare et visst antall historier som kan fortelles” en stor provokasjon for de som setter sin lit til menneskets muligheter i så henseende. Trolig er det nettopp derfor ikke lenger god tone å sitere diktere eller tenkere fra århundrer tilbake. Når noen for eksempel i diskusjoner legger fram ”nye” ideer, bør en altså helst unnlate å nevne at identiske tanker har vært beskrevet mange ganger før av flere som var før oss. De fleste vil gjerne ha fokus på seg og sitt.

Og generelt, er ikke historieløshet et signifikant trekk ved samtiden? Nå ser det vel heller ikke ut som vi noen gang har evnet å ta lærdom av tidligere adferd. Kanskje grunnen er vår tilbøyelighet til å tro at vi i dag har nådd det hittil høyeste utviklingsnivå på alle felt. Dermed trenger vi vel heller ikke å bry oss særlig om individer fra tidligere generasjoner – vi tenker vel innerst inne at disse sto en god del nærmere Neandertal – stadiet enn det vi selv gjør.

Men tilbake til materialismen. I større eller mindre grad har vel alle en iboende evne til å sette pris på ting. Burde vi akseptere, endog etterstrebe dette? Kan dette hjelpe oss til å se oss selv i et riktigere perspektiv? Kan et godt forhold til materie også gjøre oss mer jordnære?

Hvis man ser på fotografier fra 100 år tilbake eller mer, kan man ikke unngå å legge merke til kontrasten til dagens situasjon. Riktignok hevdes det med en viss rett at skjønnhet er et relativt begrep, men de fleste må vel likevel være enig i at klær og de fleste gjenstander i dag er stygge. Mye er tett og slett heslig inntil det horrible. Og det er ikke så vanskelig å forstå hvorfor det har blitt slik. Ting skal kunne brukes og kastes med lett hjerte. Nettopp fordi det er funksjonen som er viktig, ikke tingen i seg selv.

Det vil aldri bli like stor stas å arve en av bestefars avlagte mobiltelefoner, som det var med hans ene lommeur i sølv.

Står åndelighet og materialisme i motsetning til hverandre? Jeg tror det kanskje kan være motsatt. Etter reformasjonen har imidlertid tankegods fra forskjellige hold hatt som utgangspunkt at all materialisme er en styggedom.

Dette står knapt til troende. Fysisk handling kan komme i forkant av følelser. Konstruktiv adferd kommer ikke nødvendigvis av en tro på at den er bra, men en slik tro blir gjerne konsekvensen av konstruktiv adferd. Piet Hein brukte et godt bilde her, om smilet som slår innover. Er man gretten, blir man i godt humør om man holder en grimase av et smil lenge nok.

På samme måte, har man et godt forhold til tingene man omgir seg med, kan det hjelpe ens tanker og følelser inn i harmoniske baner. Er man ydmyk takknemlig ovenfor materie, ovenfor det skapte, setter man også pris den eller det som står bak. Og blir ikke det egentlig åndelighet i ytterste potens?

Jeg trur at sjølve Faen inn i skriver'n min for, ut i endan her ...

2011-01-02T00:03:00.015+01:00

”Jeg tror til helvete ikke på deg”

Som en Hamlet sto jeg ganske nylig midt ute på stuegulvet, og slik holdt jeg denne korte og fyndige talen til en gjenstand jeg holdt opp foran ansiktet. Riktignok var det ikke en etter forholdene hjemmekoselig hodeskalle jeg ytret denne min skepsis ovenfor, men derimot noe så skrekkinngytende som en splitter ny HP 22 blekkpatron. Den forrige hadde gått tom, kanskje også for blekk.

Men se om jeg ikke kom til å angre mitt utbrudd rett etterpå. Da patronen hadde nådd sin destinasjon i Deskjet 3940, hadde den moderne flaskeånden vendt seg mot meg i vrede. Mitt utvalgte bilde av hvite måker og blått hav som nå skulle overføres til papir, åpenbarte seg etter hvert som et knall rødt ark i format A4.

Det er noen år siden jeg første gang observerte et beslektet og urovekkende fenomen som ble utgangspunktet for litt grubling. Det dreier seg om en minnepenn, en slik USB – dings som de fleste PC – brukere gjør seg god nytte av. Jeg hadde for øvrig latt meg imponere over hvor små de egentlig var. Denne hadde en kapasitet på et par gigabyte. Gigabyte? Kjære menneske, en slik datakapasitet var en fullstendig uoppnåelig fantasi bare for drøyt et par årtier siden. Så stor lagringsmulighet samlet i en enhet, nei det var rett og slett ikke til å tenke på, selv om man hadde et rom med grunnareal som en fotballbane til rådighet. Noen av de aller første datamaskiner var faktisk så store.

Jeg tenkte jo at på innsiden av denne pennen ville det sikkert være fullstendig tettpakket med mikrochips. Så skjedde det imidlertid at dekselet løsnet og falt av. Og innenfor var … bare et ørlite chip på en kontaktplate.

Ikke lenge etter var det tid for en ny telefon. Det ble en Nokia e 71. Finnes det i det hele tatt mobilfunksjoner som ikke er å finne på denne? Så kan man undres hva all herligheten krever av fysisk plass. Vel, batteriet har omtrent samme høyde og bredde som telefonen. Jeg innrømmer at jeg følte et visst ubehag da jeg holdt bare apparatet mellom tommel og pekefinger, uten bakdeksel. Jeg kjente at tykkelsen ikke var mer enn en knapp millimeter, knapt nok plass til tastaturet.

Ja, og så var det altså skriveren.

Er det noen som har tenkt over hvordan de faktisk virker, slike ganske vanlige blekkskriver vi kan kjøpe til 4 - 500 kroner? Nei? Vel, ”forklaringen” følger her.

Bittesmå mengder av blekk blir varmet opp til en temperatur der de ”koker over”, og dermed freser ut gjennom dyser. På den måten skal det altså kunne avsettes en mikroskopisk prikk på et papir. Denne må treffe på absolutt rett sted, med riktig trykk på en flate som befinner seg relativt langt unna. Hvor mange slike blekkstråler skal til for å skrive et eneste komma i vanlig skriftstørrelse? Tro meg, det er mange. Hva så med et fargebilde? Tenk over det. Her må det altså utregnes hvordan milliarder av blekkenheter skal oppvarmes, vinkles og sendes. Et stort antall må treffe på nøyaktig samme sted samtidig, for at fargene skal blandes riktig – og alt dette skjer med lynets hastighet, alt mens skriverhodet beveger seg hurtig fra side til side.

Slikt skal man altså være nødt til å tro på.

Jeg mener, det måtte være enklere for menneskene før i tiden, da miraklene var så vidt lettfattelige som jomfrufødsler eller nytente stjerner over en stall.

Nå hadde det hele kanskje fortonet seg noe enklere å forholde seg til, om det ikke hadde vært for at både elektronikk og mekanikk var hobbyer jeg dyrket i mange år. Og all min erfaring derfra gjør at jeg vedkjenner meg en stor porsjon tvil i forhold til den ovenfor skisserte forklaring. Ja, mer enn som så, jeg hevder at det som sies må være umulig. Tusen ganger umulig!

I en slik tilstand av overveldende skepsis, og i tillegg bevæpnet med både kniv og skrutrekker, gikk jeg for ikke lenge siden til inkvisitoriske ytterligheter ovenfor en slik blekkpatron. Og det var nettopp da at det fatale skjedde. Både tro og logikk brast som buer i Tambarskjelves hender.

De fleste vet jo hvordan slike ser ut, en plastikkeske med et sett kontaktpunkter. Jeg ville altså åpne en slik boks for å studere dette etter sigende menneskeskapte mirakel på nært hold. Hva ville være å finne på baksiden av de elektriske kontaktene?

Svaret er … ABSOLUTT INGENTING! Metallflatene var bare festet til yttersiden, de førte INGEN STEDS HEN. Alle kan sjekke dette selv! Verken forstørrelsesglass, lys eller lykte får noe som helst fram i dagen. Man blir sittende der med delene av en fullstendig tom plastikkeske i hånden.

Og dette er altså grunnen til min monolog til der på stuegulvet. I det minste kunne jeg vise ånden en iskald forakt, og fornærme den blodig ved å uttrykke tvil på dens eksistens. Men som sagt, dette opprøret fra min side ble hevnet uten omsvøp.

Vel, er det flere enn meg som begynner å ane noe rett ut sagt djevelsk i dette her? At vi gradvis vennes til at et velfungerende ingenting skal ta over for oss, først våre gjerninger og deretter våre tanker? Altså den motsatte rekkefølgen av alt som skapes ellers.

Den ikke helt ukjente størrelsen, en majestetisk gestalt med horn og hale, har jo fra tidenes morgen på jorden blitt lovet overherredømme i denne verden i en kort periode før … javel, før tidenes kveld. Ja, begynner ikke dette å rime! Vedkommende er da ellers kjent for sitt smilende ansikt og tilsynelatende velvillighet til å oppfylle menneskers øyeblikkelige lyster og innfall.

Et tegn på at vedkommende har kommet i allmaktsposisjon, vil da sannsynligvis være at de fleste får det akkurat slik som de tror vil ha det. Og sannelig, her ser da ”teknologien” ut til å hjelpe oss noen dugelige steg på veien. Alle ønsker blir oppfylt ved et fingertrykk, og gjerne også før reflekser har kommet så langt som å bli til tanker.

Nå er det også sagt at den samme åndsfyrstens styrke ligger i at ingen lenger tror på ham. Så det jeg skriver her vil nok heller ikke gjøre så mye fra eller til i så måte, verken for andre eller meg selv. Nei, for hvordan løste jeg problemet med skriveren? I romjulen smatt jeg inn i et varehus og rasket med meg nok en blekkpatron. Denne satte jeg varlig og respektfullt på plass, helt uten ukvemsord.

Og sannelig ble jeg igjen funnet verdig til å få bivåne enda noen mirakler her på jorderik.

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10087082

Evelyn Waugh. En tapt verden, en skjebne og en bok (Essay)

2010-12-26T11:13:00.021+01:00

For en tid siden, under gryende panikk i et av etterkrigstidens nyoppførte templer - nærmere bestemt et kjøpesenter fullt av halsende konsumenter - kom jeg i ren desperasjon til å rote litt rundt i en tilbudskasse med DVD – er. Dette mentale fluktforsøket endte dess mere i et spontankjøp. Prisen på snaut fire tiere var forresten ikke spesielt lav, det oppdaget jeg senere, med henblikk på kvaliteten av produktet. Skjønt her må jeg legge til, sett i lys av en opplevelse som denne lettsindigheten førte med seg i etterkant, var da prislappen også fullstendig irrelevant.

Det jeg snakker om, er en filmatisering av Evelyn Waughs ”Brideshead Revisited”. Dette var en nyinnspilling, en kortversjon. Jeg husket også tittelen fra en TV – serie som gikk tidlig på på 80 – tallet. Jeg så ikke mer enn en halv episode eller noe slikt. Interesse og bakgrunnskunnskap rakk ikke til mer den gang.

Hva var det som gjorde at jeg ikke helt klarte å slippe taket nå, etter å ha sett denne ganske dårlige utførelsen av et drama fra aristokratisk miljø? Kanskje ble nysgjerrigheten vekket ved noe jeg oppfattet som en påklistret konformitet, moderne vinklinger som jeg ikke helt kunne få til å stemme med 40 – tallets England. Det var nemlig da romanen som filmen bygger på ble skrevet. Dessuten sanset jeg noen forkledde antydninger til ekte lidenskaper.

Fortellingen er i begynnelsen sentrert om to unge menn, Charles og Sebastian. I moderne filmutgave har det blitt en tydelig overfokusering på slikt som kan oppfatte som pikant, deriblant det som visstnok kalles ”latent homoseksualitet”. Her i anførselstegn av lattermild undring over samtidens tendensiøse mentalitet, og mildt sagt mangelfulle evne og/eller vilje til dybdesyn i menneskelige relasjoner.

Med andre ord, på grunn av dette som slett ikke stod til troende, begynte jeg å fatte interesse både for boken og forfatteren. Ikke lenge etter kjøpte jeg et eksemplar i Oxfams bruktbokhandel. Og jeg leste.

Evelyn Waugh, eller mer presis, Arthur Evelyn St.John Waugh, var født i 1903. Faren, som også het Arthur, var forelegger. Dette vil si at Evelyn fikk en oppvekst trygt forankret i den høyere middelklasse. Dermed kom han til å studere blant annet i Oxford. Der fikk han for så vidt god kjenneskap både til dekadense og diverse utsvevelser blant studentene. I tillegg erfarte han et og annet som han ikke hadde ventet fra overklasse og adel. Kan hende var det på grunn av grensesetting at han ble han mye mobbet en periode. Det sies for øvrig at han var kontinuerlig beruset gjennom alle studieårene, og noe dydsmønster var han neppe heller.

Han giftet seg tidlig, men ekteskapet holdt ikke. Rett etter skilsmissen konverterte han til katolisismen.

De neste syv årene var han enslig. Nå reiste han mye omkring, over store deler av verden. Også en del i Nord – Afrika. Samtidig begynte han å gjøre suksess som forfatter. Som sådan ble han en av de store stilister og satirikere i sin samtid. På denne tiden begynte han også å vanke i aristokratiske kretser. Herfra hentet han sine temaer, ideer og generell inspirasjon.

Etter hvert giftet han seg igjen, og dette forholdet holdt. Han og hustruen, Laura Herbert, fikk seks barn sammen.

Så kom krigen. Han tjenestegjorde først i Midtøsten, senere i Jugoslavia. En kort periode hadde han kapteins grad, men på grunn av hans opprørske og antimilitaristiske vesen, endte han etter hvert opp som etterretningsoffiser. På Balkan skrev han en fyldig rapport om hvordan den romersk – katolske kirken ble undertrykket og forfulgt av de ortodokse, en skjebne han fryktet ville forverre seg under det nye regimet. Rapporten ble imidlertid lagt til side, da britiske myndigheter for en hver pris ville unngå å provosere Tito. (Dette er også interessant sett i sammenheng med dagens situasjon. Den utslettelsen som akkurat nå pågår av de små, kristne minoritetskulturene i Irak, har inntil ganske nylig blitt fortiet av den ”alliansen” som er støttespillere for myndighetene der)

Waugh holdt forfatterskapet ved like også gjennom krigsårene, også med et par utgivelser. I 1943 fikk ble han faktisk innvilget permisjon for å kunne skrive ferdig ”Brideshead Revisited”.

Med disse overfladiske glimt som et bakteppe, skal vi likevel gjøre den aller første tilnærmingen til fortellingen. Og det første jeg røper, er følgende: Hadde moderne, ”frisinnede” mennesker ant hva som kunne skje med deres livsanskuelser og verdensbilder om fortellingen fikk sjanse til å modnes i dem, ville de trolig hylt av redsel og kastet boken fra seg som lå det en levende huggorm mellom sidene. Hermed er de advart, alle som bevisst søker eller vil forbli i en tilværelse med behagelig konsekvnesløshet. Dette stykke skrift bør dere styre unna!

Angående min egen motivasjon for betraktningene, innrømmer jeg en underliggende harme over den rett ut sagt fordummende filmatiseringen jeg nevnte innledningsvis. Ved siden av dette håper jeg kanskje å tegne noen konturer av en forfatter som etter min mening fremdeles fortjener interesse, og dessuten gi fra meg en og annen nøkkel til dem som eventuelt blir interessert i å ta fatt på den nevnte boken selv. Av den grunn kommer jeg heller ikke å røpe alt som skjer i noe fullstendig resymé. Dramaet er uansett så alt for vidtfavnende.

Handlingen strekker seg fra tidlig 1920 – tall og fram til midten av krigsårene. Det er mange tilbakeblikk, og som sådan presenteres de noen ganger lag på lag. Hovedscenene er først blant studenter i Oxford og forskjellige aristokratiske miljøer. Senere er også en del henlagt til militærforlegninger. Det meste er imidlertid sentrert rundt det gedigne godset, Brideshead, der medlemmer i familien Flyte holder til deler av året. Det vil si lady Marchmain med sine fire barn, Bridy, Sebastian, Julia og Cordelia, og selvfølgelig med en veritabel hær av ”footmen”, altså tjenerskap.

I en slags mellomposisjon her finner vi Nanny Hawkins. Hun har ingen framtredende rolle, skjønt hun ofte anes i bakgrunnen. Det hun sier er vel verdt oppmerksomhet. Ja mer enn som så, hun er en av nøklene.

Gamle Lord Marcmain er ikke å finne på godset. Han rømte en gang fra sin hustru på grunn av hennes helgenaktige fromhet. I det minste tror han selv at dette er grunnen. Han endte opp i Venezia, sammen med elskerinnen Cara. Verdt å merke seg er det at han i sin ungdom konverterte til katolisismen for at ekteskapet skulle kunne inngås. Dette er altså familiens kirketilhørighet, noe som er et vesentlig element sett i forbindelse med klasse og sosial anseelse.

Fra boken er det spesielt tre forhold jeg har valgt, der jeg vil gå litt i dybden. Med utgangspunkt i hovedpersonen Charles Ryder, vil jeg se på hans forholdt til Sebastian Flyte, hans forhold til Julia Flyte – og hans forhold til religion. I hver kategori vil jeg forsøke å ta med slik informasjon om forfatteren som jeg tror er relevant for forståelsen av det han formidlet. Og det er derfor jeg også finner det naturlig å gå Waugh litt nærmere etter i sømmene allerede i begynnelsen.

EVELYN WAUGH OG ARISTOKRATIET.

Evelyn Waugh var kjent for å være en arrogant debattant med en skarp og giftig tunge. Slik sett var han også litt av en prøvelse for alle fremmede han møtte. Nære venner sa at han på denne måten bevisst søkte etter sparring – partnere som var hans intellektuelle nivå verdig. Noe annet var at arrogansen skjulte en ekte fortvilelse over utviklingen han observerte rundt seg.

Fortvilelse? Var ikke hele Vest – Europa nå på vei inn i klasseløs velstand med sosiale reformer?

Det hadde etter hvert blitt klart for mange, også i tiden før krigen, at man sto foran en epoke som ville føre med seg store forandringer i samfunnsstrukturen. Også aristokratiet hadde på flere måter utspilt sin rolle. Noen av de enorme familieformuer forsvant også i inflasjon, da mange hadde fulgt den gamle skikken med å spare uten å drive spekulasjon med sin kapital.

Waugh innså også at historien hadde kommet til et punkt da mye av det han kjente og elsket måtte forvitre og tilintetgjøres. Kanskje bedre enn de fleste var han i stand til å se gjennom og forbi de sosiale omveltninger som Europa nå skulle gjennomgå. Det var ikke at folk flest ville få det bedre materielt han oppfattet som problematisk. Det som gjorde ham opprørt, var slikt som den nye tiden så ut til å bære i seg, med generell forflatning. effektivitetsjag, masseproduksjon og derav alskens forsøpling – men kanskje mest av alt i menneskenes tankeverden. Normer for estetikk og skjønnhet ble satt til side, i arkitektur så vel som i omgangsformer.

I dag er vi vel alle mer eller mindre påvirket av de karikaturer av kapitalismen og overklassen som venstresiden vant fram med i forrige århundre. Folk fra denne klassen ble framstilt enten som ondskapsfulle utbyttere, eller som tykke og komiske klovner med sigar og flosshatt. Derfor tenker vi kanskje ikke over at det i de kretsene selvfølgelig også fantes kloke mennesker med svært høye moralske standarder. Det var mange aristokrater og adelige som viet sine liv til kunnskapservervelse, til kunst og filosofi. De var også bevisste på det ansvaret som fulgte med sine posisjoner, og viste det ofte i praksis ved formidable innsatser i forskjellige samfunnsnyttige tjenester.

Waugh ønsket å dokumentere denne verdenen som hurtig forsvant. Og jeg tror at han lykkes ganske bra i så henseende med ”Brideshead Revisited”. Det er overhode ingen sminket eller romantisk framstilling av miljøet han kommer med. Leseren kommer imidlertid tett inn på personlighetene, med innblikk i deres fysiske miljø, deres livsanskuelser og verdisyn. Så blir det også menneskeligheten som skinner igjennom, nettopp på grunn av alle deres feil og mangler. Med dette virkemiddelet klarer forfatteren å få også leseren til føle det som et tap at denne verdenen i dag er historie.

CHARLES OG SEBASTIAN

I boken har forfatteren valgt å beskrive forholdet mellom disse to med en viss tvetydighet. Mulige årsaker til dette skal vi komme tilbake til. Først kan vi bare konstatere at dette selvfølgelig har skapt rom for mange spekulasjoner. Likevel vil jeg med en gang peke på at forfatteren har lagt ut flere spor for å fortelle at det ikke dreier seg noen erotisk forbindelse. Dette later for øvrig til å ha blitt oversett av noen moderne tolkere. Eller kanskje det er riktigere å si, det har blitt ignorert.

Som førsteårs studenter møtes de to i Oxford. Begge er da snaut 20 år gamle. Charles Ryder er fra en ganske vanlig middelklassebakgrunn. Sebastian Flyte har tittelen Lord, han er yngste sønn til Markien av Marchmain. De er begge på leting etter noe de neppe helt vet hva er, men begge finner det etter hvert i hverandres selskap. I hvert fall for en stund. Sebastian søker trolig etter noe som er helt annerledes enn den tilværelsen han kjenner hjemmefra. Charles, som for øvrig er fortelleren i romanen, sier at han hadde kommet dit hen i livet at han var moden for kjærlighet. De følelser han etter hvert utvikler for vennen, er oppriktige nok. Dessuten lar han seg også begeistre, om ikke blende, av vennens posisjon, hans hjem og hans familie.

Men, kjærlighet!

I dag er det underlig å tenke på at for bare fem – seks årtier siden kunne en mann fremdeles si at han elsket en annen mann – uten at det umiddelbart ble tolket dithen at det hadde noe med seksualitet å gjøre. I dag blir gjerne kjærlighet og sex blir oppfattet som synonymer.

Sebastian er en person som det er lett for alle å bli glad i. På mange måter holder han fast på sin egen barndom, og i begynnelsen er han full av lyse påfunn. Samtidig skinner sterke lidenskaper igjennom. Hjemme på godset hos familien blir imidlertid tilværelsen hans formørket, til vennens store undring.

Charles er mer stødig, skjønt likevel en kunstnernatur. Etter hvert bryter han da også av studiet for å utdanne seg til kunstmaler.

Sammen griper de begjærlig etter det som verden har å by på av moro … eller for Sebastian, flukt. Det første året rangler de også sammen med andre venner. De omgås helst den mer utagerende klikken i universitetsmiljøet, et miljø som jo Waugh hadde førstehånds kjennskap til. Også på den tiden var det bare fantasien som satte grenser for utskeielser, også når det gjaldt kjemikalier i blodet eller sex. Eller kanskje helst begge deler i kombinasjon.

I dette miljøet finner vi en herre ved navn Anthony Blanche. Denne romanfiguren har en virkelig person som modell, nemlig poeten, journalisten, estetikeren og livsnyteren Brian Howard. Han var utagerende på de fleste av livets arenaer. Også de erotiske, i det minste så lenge han fant noen av hankjønn å gjøre tilnærmelser til. I virkelighetens verden var han faktisk agent for MI 5 under krigen. Den kommunistiske engelske avisen ”Morning Star” hadde en artikkelserie om ham så sent som i 2005.

Mange har forresten hevdet at Waugh selv var homoseksuelll, noe han selv bare snøste av når han selv ble konfrontert med det. Men som vi har sett, han var ikke ukjent med mennesker med slik legning. Broren hans, Alec, hadde også erfaringer med homofile forhold, og skrev åpenhjertig om det i en bok.

Nå skal vi imidlertid huske på forfatterens første ekteskap, det som strandet. Han var svært ung da han giftet seg. I boken er det flere hentydninger til problemer som akkurat det kan føre med seg. Marchmains elskerinne Cara kommer inn på dette i en samtale med Charles. Hun sier at hun er fascinert nettopp av slike nære vennskap som er så typiske for britiske og tyske unge menn. Og hun tror det er et stort gode, så lenge de ikke varer alt for lenge. Senere forteller hun om Lord Marchmain og hans ekteskap med Lady Marchmain. Hun vet at etter bruddet nærer han et lidenskapelig hat ovenfor henne. Problemet, sier hun, skyldes ikke at lady Marchmain var slik som hun var, men at det var en ungdomsforelskelse som gjorde at han giftet seg med henne. Så mye bedre, mener hun, hadde det vært om han den gang hadde rettet sine umodne følelser mot en mann.

Igjen, slik gikk det an å resonere for 50 – 60 år siden.

Og kanskje Waugh tenkte det samme, om sitt ekteskap? Husk, han konverterte til katolisismen rett i etterkant, trolig fordi han hadde kommet til noen nye erkjennelser. Nå tenkte han sikkert at det ville være svært bra om nære forhold i ungdommen ikke utviklet seg for alvorlig.

Skjønt her er det sikkert relevant å si litt generelt om det katolske synet på ekteskapet.

Å gifte seg er en engangsfroreteelse, punktum! Skillsmisse er i praksis utelukket. Heller ikke kan man gifte seg med fraskilte fra andre trossamfunn, hvis vedkommendes ektefelle er i live.

Men for å komplisere det litt, ekteskap som er inngått utenfor kirken, godkjennes hvis begge er døpt innenfor et kristent fellesskap. Ekteskapsinngåelse blir ansett som et sakrament, men i dette tilfelle er det ektefolkene som gir det til hverandre, for så vidt uavhengig av noen prest. Det er imidlertid viktig at det finnes vitner til stede under en vielse. For troende katolikker oppleves det selvfølgelig også som et gode at deres ekteskapsinngåelse blir velsignet av en prest fra den kirken de er knyttet til.

En bør for øvrig huske på at det er ekteskapet som ikke kan oppløses, dette gjelder ikke for samlivet. Selvfølgelig ser også katolikker at i noen tilfeller er det uråd for to mennesker å bo under samme tak. En kan altså bare ikke gifte seg på nytt.
Tilbake til Waugh. Som katolikk angret han trolig bitterlig på sitt første ekteskap. Slik sett ville han kanskje heller ha knyttet et nært vennskapsforhold til en mann i unge år, det ville så å si virke som en forsikring mot å gifte seg før man var moden for det.

Vel, dette blir jo til dels gjetninger. I romanen fremstiller han imidlertid Cara som en menneskekjenner. Først gjennomskuer hun Sebastians gryende alkoholisme, deretter, som nevnt, at de unge mennenes forhold er av det platoniske slaget. Men et viktigere bevis på hva Waugh tenkte, finner vi likevel helt mot slutten.

Dette kommer fra Sebastians yngste søster Cordelia. Mer enn noen annen i persongalleriet er hun Waughs talerør og forklarende stemme. Da hun i fortrolighet forteller Charles om Sebastians trøstesløse liv som drukkenbolt i Nord – Afrika, sier hun blant annet: ” … du og jeg som elsker ham på samme måte”.

Underforstått, det kunne aldri ha vært noe seksuelt forhold mellom de to.

Sin oppfattelse av hva som var ideell ramme for ekteskapsinngåelse, kan altså være et spor for den som leter etter årsaker til at han beskriver forholdet mellom Charles og Sebastian slik som han gjør. Noe annet er jo at han kjente sine lesere … og enda viktigere, jeg tror han til en viss grad kjente sine framtidige lesere. Jeg våger meg derfor på følgende teori, det dreier seg rett og slett en slu gimmick for å skape oppmerksomhet rundt noen andre temaer, slike som kanskje ikke stimulerer nysgjerrigheten på samme måte, men som likevel var hans hovedanliggende med boken. Dette skal vi da også se på senere. Men uansett blir det selvfølgelig feil å framstille vennskapet mellom de to som et homofilt kjærlighetsforhold, uten å lodde de dybdene som er nødvendig for å se helheten i fortellingen.

CHARLES OG JULIA

Journalister var ikke nødvendigvis mer innsiktsfulle for 50 år siden enn de er i dag. Det sies at en dem en gang spurte Waugh om hvordan han kunne kalle seg katolikk, han som gjorde så mange forferdelige ting. Hva annet hadde Waugh å gjøre enn å trekke på skuldrene og gi til beste følgende leksjon: ”Du har da slett ingen anelse om”, svarte han, ”hvor forferdelige ting jeg hadde gjort om jeg IKKE var katolikk.”

Han hadde nok også et stort spekter å spille på i så henseende. Han var en prøvelse for alle han møtte, arrogant og utfordrende, og fornærmelsene satt løst. Noe annet kom til, han var henfallen til å gripe inn i naturens utvalg av kjemiske bestanddeler i blodet, med og uten resepter. Dette kunne føre ham inn i psykoser, men han kom også ut av de igjen når legen hans justerte doseringene. I slike tilfeller hadde han muntre og selvironiske kommentarer om tildragelsen til sine venner.

Men det ligger en slags inkonsekvens her, som forresten kanskje var kreativt forløsende. På ene siden var han jo ytterst konservativ, noen vil sikkert også si reaksjonær. Men også var han en himmelstormer og rabulist, en bohem i silkedress. På noen måter den rake motsetningen til en av sine samtidige, Graham Greene. Denne kom fra en relativt lik bakgrunn. Han var også Oxford – student, men ble en radikal som snobbet nedad. Hva hadde de til felles? Jo, begge endte de opp med katolisismen, den eneste plattformen og tankemodellen som de fant hvile i, en religiøs tilnærming som tilfredsstilte dem intellektuelt.

Om Cordelia Flyte er forfatterens mest benyttede talerør for oppklaringer i ”Brideshead Revisited”, er trolig Julia Flyte den personligheten han identifiserer seg mest med. Hun er lynende intelligent, selvsikker inntil arroganse, utprøvende og opprørsk – også i forhold til religion.

Hun er eldste søster til Sebastian, skjønt ett år yngre enn ham. Da Charles møter henne første gang, er hun nettopp introdusert i den høyere sosieteten. Charles blir først slått over hvor lik hun er Sebastian i det ytre. Så fengsles han av hennes tilsynelatende trygghet, vidd og overlegenhet. Og selvfølgelig av hennes skjønnhet.

Julia gifter seg imidlertid tidlig, med den eldre finansmannen og politikeren Rex Mottram. Dette er en del av hennes opprør, i særdeleshet mot moren. Dessuten går hun til det skritt å gifte seg utenfor kirken, fordi det viser seg at Rex en gang har vært gift, og at denne kvinnen fremdeles er i live.

Rex Mottram representerer på mange måter en mennesketype som Waugh avskydde i sin samtid. Individer med glatt overflate, kanskje dugelige til politisk intrigemakeri og aksjespekulasjon, men fullstendig uten dybder. De var riktignok i stand til å lære seg enkelte fraser og populære tanker, for å kunne flyte med i konversasjon. Kunst og kultur, så vel som religion, forstod de ikke mer av enn at det var noe de kunne utnytte for å fremme sin egen posisjon og makt.

Noen av de morsomste sekvenser i boken er da Rex skal få undervisning av en katolsk prest, han finner det nemlig opportunt å konvertere for å vinne Lady Marcmains tillit. Presten forsøker fortvilet å finne ut om mannen i det hele tatt er i stand til å tenke på egen hånd. Konvertitten ber om en liste over hva han skal tro på, og en prikket linje til sin underskrift.

Så blir også dette ekteskapet et eksempel på vanskeligheter som oppstår fordi det er inngått for tidlig. Julia var alt for ung til å forstå den fundamentale grunnheten i Rex’ personlighet og tankeverden. Han på sin side mister fullstendig interessen for henne, i og med at hun viser seg ikke å bli den representative hustru som han håpet. Venner og slekt tok morens parti mot Julia i kirkespørsmålet, og dermed mistet hun mye av den strålende posisjonen hun hadde i de øverste kretser.

Etter noen år møtes Charles og Julia igjen. Det er på et skip på vei fra New York til London. Charles har vært noen år i Latinamerika. Han er nå en anerkjent kunstmaler, og har vært på reise med pensler og palett. Julia er på vei hjem etter en kortvarig affære med en amerikaner.

Begge er de gift. Julia fremdeles med Rex, som er likegyldig hva hun enn foretar seg. Charles med søsteren til en bekjent fra tiden i Oxford. Heller ikke dette ekteskapet er lykkelig, og vi aner at Charles har en god del av skylden for dette. Han sier også at han ble glad en gang da hustruen var utro, for da trengte han ikke prøve på å like henne lenger.

Nå trekkes disse to mot hverandre, og de innleder et forhold. Nesten med en gang bestemmer de seg for å forlate sine ektefeller, og fortsette tilværelsen sammen.
Begge har de på sett og vis følt at de har vært i drift, og i en feil retning. Kanskje ser de i hverandre en mulighet til at livet skal komme inn på et spor tilbake til noe de har mistet. Dette ønsket er nok i hovedsak relatert til deres felles sans for ektehet, skjønnhet og estetikk, og har trolig lite eller ingenting å gjøre med de sosialpolitiske omveltninger i tiden.

Julia, som altså en gang vendte katolisismen ryggen, står nå i ferd med å skille seg, og for andre gang gifte seg med en fraskilt. Etter hvert blir det klart at hun er ikke så likegyldig til dette som hun later, skjønt hun riktignok føler at hun har brent alle broer i så måte. Charles har på sin side har aldri brydd seg det ringeste om slikt.

Det blir mer og mer frustrerende for Julia at hun har stengt seg selv ute fra en idéverden som hun etter hvert innser at hun likevel har ubrytelige bånd til. Hun ser seg selv som fortapt i så henseende, men det gjør henne bare mer innstilt på et ekteskap med Charles. Et familieliv med barn blir det eneste hun har igjen å håpe på, som et substitutt eller kompensasjon for det hun har tapt.

Så blir det likevel ikke slik. Ved noe som skjer ved farens dødsleie, blir tilværelsen hennes nok en gang snudd på ende, hun forstår og aksepterer at hun må fortsette livet alene. Og denne tildragelsen bringer oss over på neste tema.

CHARLES OG KATOLISISMEN

“The Sacred and Profane Memories of Captain Charles Ryder”

Javisst, intet mindre. Slik lyder undertittelen på romanen, og kanskje ikke så underlig at den har forsvunnet i dilletantiske forsøk på å se historien i ”nytt” lys.

”Hvorfor må du blande Gud opp i alt?”, spør Charles forbannet.

”Vet du, at det er et overmåte merkelig spørsmål”, svarer Bridy overrasket.

Nettopp spenningen mellom disse overbevisningene gjennomstrømmer fortellingen. Charles kaller seg agnostiker. Gjennom egen oppvekst har han ikke hatt noen befatning med religion overhode. Dette elementet i noen menneskers liv evner har han aldri evnet å fatte, derfor tar han da også avstand fra det.

Mot slutten av fortellingen, da Cordelia knytter sammen trådene, forteller hun blant annet at hun har sett igjen Sebastian. Hun har sett han fremdeles blir elsket av aller rundt seg. Både i klosteret der han har fått husly og andre steder setter folk oppriktig pris på ham, til tross for hans alkoholisme og svært reduserte forfatning.

Dette med at vennen har søkt til et kloster, og til og med gjort flere forgjeves forsøk på å bli opptatt i fellesskapet der, hører med til slikt Charles resolutt skyver fra seg og ned i sekken over slikt han ikke kan begripe. Skulle ikke Sebastian ha all grunn til å sky all religion, og katolisismen i særdeleshet? Charles mener det må være fullstendig åpenbart for alle og en hver, også for Sebastian selv, at moren i sin kontrollerende fromhet hadde bar det meste av skylden for at verden ble til et umulig sted å oppholde seg i edru tilstand.

I samtaler med folk som Charles har nære forhold til, har religion av og til kommet opp som tema. Det ender som regel med at han innstendig spør: ”Kan du ikke innrømme at du innerst inne VET at slikt bare er humbug og hokuspokus?” Men svaret blir ofte det for ham noe overraskende: ”Jeg skulle oppriktig ønske at jeg ikke trodde på det.”

Enda senere enn den nevnte samtalen med Cordelia, kommer det til et klimaks i så henseende. Gamle Marchmain er syk og kommer hjem til England. Lady Marchmain gikk bort for noen år siden, nå ønsker han selv å dø på Brideshead.

Charles har i den gamle lorden sett en forbundsfelle i sin opposisjon mot religion, i og med at Marchmain ved flere anledninger klart og tydelig har fortalt hvordan han avskyr alt dette. Derfor ser Charles også en også oppgave i å hindre at en prest skal få utføre sykesalvingen, eller ”den siste olje”, som det kalles. Han mener at fordi den syke nå er så svak, vil sjokket og frustrasjonen ved å se en prest kunne ta livet av ham. Charles kommer med alle de gode argumentene som agnostikere og ateister har kommet med gjennom århundrene, vitenskapelige og humanistiske, logiske og fordomsfulle. Alt til ingen nytte. Så blir det også Julia som tar den endelige avgjørelsen på vegne av familien. Presten skal gjennomføre sakramentet.

I desperasjon, og for ikke å støte noen, kneler Charles selv sammen med de andre ved sykesengen. Og han forsøker også å be, han ber den bønnen som alle tvilere til alle tider har bedt. Han ber til den guden han ikke tror på om å få et tegn.

Så skjer likevel tegnet. Selvfølgelig kommer det ikke i form av noe overnaturlig mirakel, men tydelig nok til at alle ser det, forstår og blir rørt av det. Men tegnet som kommer fra den døende, låser også Charles fast i en ensomhet. Han mister Julia ved det, og han mister alt han var i ferd med å bygge rundt seg. Og han forstår endelig hvorfor.

Han klarer etter hvert å finne ord for noe han lenge har hatt en anelse om, men skjøvet benektende fra seg. Det finnes en virkelighet som er større enn virkeligheten, og en logikk som står over den han kjenner.

Hans liv blir heretter uten mening, synes han selv, uten venner og uten kjærlighet. Og han forstår at Cordelia hadde rett da hun ganske nylig snudde hans egen dom over henne tilbake mot ham selv med full tyngde.

Alle hans lidenskaper er bortkastet, fullstendig til ingenting.

FILMATISERINGER

I 1947 reiste forfatteren til Hollywood, da det forelå planer om en filmatisering av Brideshead Revisited. Det ble imidlertid ikke til noe. Waugh ble forbannet over at hele fortellingen skulle gjøres om til en ”romantisk kjærlighetshistorie”, kanskje noe i likhet med den innspillingen jeg nevner innledningsvis. Forfatteren nektet konsekvent å være med på noe slikt. Senere skrev han da også i dagboken om hvor lettet han var over at prosjektet aldri ble noe av.

Likevel er vel ingen forfatter fullstendig trygg med hensyn til voldtekt av sine verker. Og i hvert fall aldri etter sin død. Evelyn Waugh gikk bort i 1966. Han var for så vidt ikke ”gammel og mett av dage”, han ble bare 63 år. Allerede før han ble 40, var han fysisk eldet i foruroligende grad. Det sies at dette var på grunn av hans lemfeldige forhold til farmasiens landevinninger. Noe annet som ikke bør forties kom til hans siste år. Han ble til avgrunnen deprimert og sjokkert over resultatet av Det Annet Vatikankonsil, som ble stilt ferdig i disse dager. Dette så han (og mange flere) som en utidig radikalisering av kirken. Det innebar også store forandringer i gudstjenesten, noe som for ham var av den største betydning. I brever han etterlot seg, vises det klart hvor denne saken tok på ham.

i 1981 ble boken lagt til grunn for en storsatsing i form av en TV – serie. Det ble Granada under ITV – paraplyen som tok mål av seg til dette. Resultatet er faktisk kåret til verdens beste TV - serie noensinne. Delvis av den grunn tok jeg sjansen på å skaffe meg hele innspillingen. Hvordan kom de fra oppgaven?

Det var 11 episoder på om lag en time hver. Etter å ha sett de to første, innstilte jeg meg nesten på å oppleve et mirakel. Dette er nemlig TV – historie, et av mediets triumfer. Vi snakker rett og slett om kunstformidling av ypperste klasse
Skjønt det holdt ikke hele veien gjennom, dessverre nei. Og jeg kan forstå grunnen til det. Selvfølgelig måtte de sørge for litt overspilling og overfokusering på slike pikanterier, glamour og romantiske scener som ville holde på målgruppenes oppmerksomhet. Og jeg må legge til, det var på ingen måte verre enn at det var til å stå ut med.

Da slutten nærmet seg, var jeg nærmest for nervevrak å regne, så spent var jeg på om de ville la Cordelia få komme med de replikkene som kaster et forklarelsens lys over så mye av dramaet. Og ja, de gjorde det. Selv om det skjedde etappevis. Kanskje var dette også et riktig trekk.

Ellers var det flere skuespillerprestasjoner som det virkelig står respekt av. Anthony Andrews som Sebastian ble til en gestalt som aldri kan glemmes. Dessuten vil jeg trekke fram Nickolas Grace som Anthony Blanche, formidabel portrettering av den originalen som jeg beskrev i begynnelsen, og Sir John Gielgud som den halvgale faren til Charles.

SKJEBNENE

Til slutt skal vi vende tilbake til boken. Etter hvert ledes leseren mot en forståelse som trolig har vært forfatterens hovedanliggende. Det hele handler i stor grad om å akseptere skjebner, sin egen og andres.

Fortellingen begynner og slutter i 1943, med Charles som en desillusjonert kaptein i hæren. Regimentet han tilhører har siden krigsutbruddet blitt beordret rundt omkring i landet, uten å ha blitt sendt til noen front. Heller ikke i krigen ser det ut til å være bruk for ham. Han har mistet – eller skuslet bort - muligheten til å passe inn i noen som helst rolle i tilværelsen.

Uten å vite om det på forhånd, blir han beordret til Brideshead. Godset er nå overtatt av militæret, og forfallet der er snart komplett. Nå kommer han nok en gang til å rusle rundt i de rom og saler som han kjenner så godt. Han ser de maleriene i hallen som han selv har utført. Dette var en lykkelig sommer da han og Sebastian residerte der alene noen uker, med fri adgang til vinkjelleren. Han beveger seg videre opp i annen etasje, som nå er avstengt. Der får han øye på et menneske han kjenner igjen, en eldre kvinne fra tjenerstaben. Hun er på vei for å servere te til ingen ringere enn Nanny Hawkins. Ja, hun lever fremdeles. Hun sitter fremdeles i samme stolen som hun gjorde den aller første gangen Sebastian tok ham med på besøk.

Nå blir de siste trådene endelig samlet, hun vet å fortelle hvor alle har blitt av. Bridy, Julia og Cordelia er i Palestina, og usagt aner vi at de også har kontakt med Sebastian. Bridy har en kommando, de to søstrene arbeider med humanitære oppgaver.

Palestina … det lovede landet?

Men ennå er det ikke helt slutt. De aller siste avsnittene indikerer nok en rystelse i livet til Charles, kanskje den største. Å dømme i dette overlater jeg imidlertid til andre som velger å lese boken.

Velsignelse og villfarelse - Tankekors om tro og tvil på vitenskap

2010-11-30T18:11:00.002+01:00

I forbindelse med noen diskusjoner omkring religioner, har også vitenskapen blitt trukket fram som en slags trosretning. At den for enkelte til og med kan fungere som gudssubstitutt, er et fenomen som ikke minst burde være av interesse for vitenskapen selv.

Her litt om denne tilnærmingen, om enn noe forenklet.

Livsanskuelsen om at vitenskapen skulle bli i stand til å gi forklaring på alle tenkelige spørsmål, og dernest å gjøre oss lykkelig fri fra alle plager og problemer, tok fart i den vestlig verden i siste halvdel av 1800 – tallet. Stadig nye landevinninger og oppdagelser ble da også gjort på denne tiden. Det var først nå man fant praktisk anvendelse for elektrisitet, og det ble oppfunnet mange forkjellige hjelpemidler for å lette arbeid og hverdag. Lette eksplosjonsmotorene kom også etter hvert, no som muliggjorde utvikling av biler og fly.
Industrialiseringen hadde kommet så langt at masseproduksjon av forbruksvarer var mulig.

Slike lett synlige og håndgripelige resultater bidro sikkert til at vitenskapstro fikk en storhetstid på begynnelsen av 1900 - tallet. De fleste var sikre på at ”fremskrittet” skulle hindre all fremtidig krig, sult og sykdom. Imidlertid kom første verdenskrig, og mange mistet sine illusjoner om paradisiske tilstander på jorden.

I årene etter begynte imidlertid mange å tenke i de samme baner igjen. Alle gåter skulle vitenskapen finne svar på.

I mellomkrigstiden ble for eksempel det såkalte Orgonskapet introdusert, en blyforet kasse der man satt for å samle opp "guddommelig, ikke - magnetisk energi fra verdensrommet". Denne kraften skulle kunne forklare alt, skjønt først og fremst ble skapet brukt for å øke potensen hos bolde akademikere.

På denne tiden var også raseteoriene stuerene, og dessuten skulle vitenskapen hjelpe til med å planlegge mennesklig reproduksjon for å oppnå optimale resultater med hensyn til fysisk utrustning og intelligens.

Igjen kom en krig som fikk pendelen til å slå i motsatt retning. Vitenskapen syntes å komme til kort i alt annet enn å utvikle stadig bedre våpen.

I årtiene etter, som på 50 – og 60 tallet, var imidlertid ikke vitenskapstroen riktig så ukritisk som før. Kanskje henger det sammen med den kalde krigen, og at alle levde under atomtrusselen. Men det er også mulig det har sammenheng med den kritiske rasjonalismen, som var datidens vitenskapelige matrise. Sannheter var gyldige bare inntil man hadde funne bevis for noe annet.

I de siste år har imidlertid ”troen” fått sterkt fotfeste igjen, som populistisk livssyn. Media fråtser i forenklinger fra såvel sosiologi som kvantefysikk. Vi ser feminister som hevder at all forskjell mellom menn og kvinner utelukkende skyldes kulturell påvirkning, eller moderne "Thomaser" som tror at fysikken skal kunne bevise eller motbevise Guds eksistens.

Ikke minst politikere vet å gjøre seg nytte av denne religiøsiteten. Selv de mest horrible forslag eller påstander kan oppnå oppmerksomhet, hvis det blir underbygget med at det er ” ... basert på senere forskning”. Dessverre har media også sine svin på skogen også i denne utviklingen. Propagandaen videreformidles av ukritiske journalister, som dessuten i sin egen argumentasjon beveger seg inn på felter de ikke har forutsetning for å mestre. Det stilles ikke lenger krav til journalister, verken om solid allmennutadanning eller vitenskaplig forståelse.

Seriøse vitenskapsfolk selv er kanskje blant de som er minst glade over denne utviklingen. De vet at deres arbeid består i å etterprøve mer eller mindre plausible teorier, for dernest kanskje å kunne forstå et ørlite ledd bakover i en årsakssammenheng. Slik får vi etter hvert kunnskap som vi kan gjøre oss god praktisk nytte av.

Veldig mange mennesker blander imidlertid sammen spørsmålene ”hvordan” og ”hvorfor”. Vitenskapen kan finne ut hvordan, det vil si årsakssammenhenger i mange, mange ledd bakover. Men alltid står den like ubehjelpelige over spørsmålet om hvorfor, å finne en første årsak. Det er dette som er - eller burde være - religionens felt.

Dette er kanskje også grunnen til at mange blir indignert når vitenskapen ikke kan legge fram helt perfekte løsninger – som var den en guddom man satte sin lit til. Stilt ovenfor dette faktum, kan reaksjonen ovenfor tilkortkommen forskning minne litt om raseri ovenfor ”falske profeter”. Her kan kanskje vaskinasjonsprogrammer trekkes inn som et eksempel. At man kan berge livet til millioner, mens en liten promille kan oppleve alvorlige bivirkninger.

Et noe mer avansert modell støter vi på termene ”god” og ”ond” forskning, med tilnærmet teologisk forkastelse av den ”onde”. Da gjerne med begrunnelse at dens eksistens vil føre menneskeheten til fortapelse.

Skjønt dermed er en også tilbake til et tidløst tankekors. Det er sjelden selve kunnskapen eller religiøse retningslinger det er noe galt med. Heller skapes problemer i mennesket selv, i individet eller flokken. Et fysisk verktøy, så vel som en innsikt, kan brukes både konstruktivt og destruktivt.

Som en slags konklusjon, kan man vel si at religiøs holdning ovenfor vitenskap er en reaksjon i møte med slikt som virker ubegripelig, og når en helhetsoversikt synes umulig. Og dette siste kan delvis forklares med at hver forsker arbeider innenfor stadig snevrere og mer spesialiserte felt.

Uansett kommer og går dette fenomenet i bølger, dessverre later det til å være kriger og annene elendighet som fører til mer edruelighet i tilnærmingen.

Seriøse forskerne gjør et hederlig, godt og nyttig arbeid. Og de fleste av disse har vel heller aldri ønsket seg noen guddommelig rolle.

Gladnyhet om fascistiske feministers endeligt

2010-09-19T20:05:00.002+02:00

Det hender fremdeles at jeg frivillig lytter til en og annen nyhetssending fra NRK radio. Slik sett har jeg bare meg selv å takke for følgene av slik en vanskjøtsel av min egen mentale helse. Stort sett ender det med sønderrevet sjelefred. Det er fordi vi snakker om en hjernevaskende propagandakanal, av en art som en hver frihetssøkende sjel burde unngå som var det lobotomi og elektrisk sjokkbehandling i kombinasjon!

Alle som låner øre til sludderet, forstår raskt at det må finnes et reglement som sier at hver eneste sending skal inneholde minst ett innslag med noe slags oppdragende ”kvinneperspektiv”. Uansett hva som skal formidles, så gjelder det å finne en kvinne til å uttale seg. Hennes oppgave er enten å få sagt at det aktuelle problemet er skapt av menn, eller hvis det gjelder noen utfordringer, at kvinner mestrer disse langt bedre enn menn. Og ellers skal det gjøres til en ubestridelig sannhet at kvinner har det hjerteskjærende vondt og vanskelig i en hver en situasjon som tenkes kan her i jammerdalen. Noen av vinklingene er så himmelropende idiotiske, at selv propagandaminister Joseph Goebbels ville ristet betenkt på hodet. Selv ved maktdemonstrasjoner går det faktisk en grense et sted, for hva slags vrøvl det går an å by mennesker med erfaringer fra levd liv.

Nå ser jeg jo at det ikke er mange som vil (eller tør) stille kritiske spørsmål ved sludderet som presenteres. Trolig skyldes det hensyn til sosialt omdømme og/eller egen karriere. I dette tverrfeministiske paradis av et samfunn er det korrektheten som rår, og det gis det lite rom for dissentere.

Som en av de sistnevnte, var overraskelsen derfor stor da jeg faktisk nylig fikk dagen min forgyllet av en bestemt nyhetssending i nevnte kanal. Et innslag som ble gitt til beste for den lyttende allmue, viste seg ved ettertanke å være noe av det mest oppløftende jeg har hørt på lenge.

Saken er, at i alarmerende grad viser vestlige menn seg å være ufruktbare. Ja, sannelig!

Det rimer. Og dessuten, slik som tidens mann framstår, går det egentlig an å ha noen oppriktig tiltro til ham og hans evner? Han som aksepterer tilværelsen som en dott, fullstendig fratatt den funksjonen som faller ham naturlig; å forsørge og verne om den eller de han bryr seg om. Som et vrengebilde av seg selv går han inn i rollen som et stort barn, opptatt av sport, biler og teknisk leketøy, en halvt dyrisk klovn som utelukkende er styrt av sine drifter. Eller han ender opp som en androgyn noksagt, av et slag som de selvrealiserende friherrerinner later til å kunne akseptere intim omgang med fra tid til annen.

Uansett har han solgt seg billig, og derfor fortjener han knapt noe annet.

MEN HØR BARE, nå er det altså stadig færre av tidens menn som i det hele tatt evner å formere seg. De er rett og slett ikke i stand til avle fram noen nye krek som har sin navlestreng og sitt livsløp lukt inn i konformitetens folder. For selv om stakkarene tross alt står ut med noen erotiske forpliktelser ovenfor sengefellen med rettigheter i så henseende, så har likevel naturen eller Vårherre, alt etter som en ser det, grepet inn i saken. DENNE KULTUREN KOMMER SNART TIL Å DØ UT AV SEG SELV!!!

Tifold hurra! – sier jeg, og tenker på muslimenes ord. Allah er større! Og rettvis, legger jeg til for egen del. Vi mennesker har i sannhet frihet til å gjøre hva vi enn måtte ønske. I tillegg er vi store nok til å måtte høste fruktene av vår egen dårskap.

Da jeg hørte dette, forestilte jeg meg i øyeblikkets eufori at den knugede, sutrende og rettighetskrevende norske væremåten ville gå til grunne, for så å bli erstattet med noe annet og bedre. Kanskje til og med et menneskesyn jeg vitterlig har sett og erfart andre steder i verden kan få en ny sjanse i landet oppunder Nordpolen. Det vil blant annet si friheten for både menn og kvinner til å respektere hverandre, endog like hverandre, for det de faktisk er – og ikke for det de ideologisk sett burde være.

Ved nøktern vurdering innser jeg jo at det først vil komme en periode med panikkartede reaksjoner fra de som sitter med makten. Og gjett hvem som vil ta full kontroll over genforskningen! Denne vitenskapsgrenen vil trolig få enorme ressurser til rådighet i tiden framover. Kunstig befruktning forblir en rettighet, kanskje etter hvert også en plikt. Dette vil selvfølgelig skje parallelt med at genmaterialet til mannen vil bli forandret, slik at han kan bli gjenskapt i kvinnens bilde.

Likevel vil jeg dvele ved gleden. For nei, jeg tror ikke femifascistene vil komme seirende ut av dette. Deres desperate krumspring vil likevel bare bli en hjelpeløs basking, krampetrekninger, en stamping mot brodden. Svakheten deres er nå så alt for tydelig. Andre kulturfolk med fertiliteten i behold vil vise seg å være sterkere.

Jeg kommer til å tenke på et gjensyn med en venn for en tid siden. Selvfølgelig ble det snakk om gamle dager, og vi ble med ett klar over at så og si alle karene fra den gamle gjengen hadde bosatt seg utenfor Norge. Selvfølgelig var det flere utløsende årsaker til at de hadde evnet å kaste av seg det mentale åket som mennesker i Norge har slitt under i lange tider. Noen hadde sett muligheten til å drive sine foretak fra mer gjestmilde steder på kloden, andre hadde funnet større smidighet, mer etterlevbart regelverk og mindre byråkrati for å sette sine idéer ut i livet. Det var også en av dem vi kjente som helt tydelig hadde havnet i kjønnsrelatert landflyktighet. Han hadde til gjengjeld holdt ut lenge i et ekteskap med en hormonforstyrret kjeftsmelle, og burde bli tilgitt meget i sitt nåværende erotiske asyl hos gledespiker sørøst i Asia.

Nok om det, vi innså sakens fakta, at norske menn gjerne reiser ut. Og vi gliste litt da vi kom til å undres på hva slags individer som ble tilbake, hvem som ville bli tilgjengelige til innsats for slektens fortsettelse.

Og nå viser det seg altså, vi hadde grunn til å gjøre oss lystige over dette.

I denne forbindelsen bør det også nevnes et annet innlag i en nyhetssending for et par måneder siden. Da var vinklingen at så få unge menn i dag hadde LYST til å få barn.

En korthåret og firkantbebrillet kvinnestemme fikk komme til orde med følgende visdomskorn: Det kunne ikke medføre riktighet, i og med at muligheten for pappapermisjon hadde blitt stadig bedre.

Altså: Økseskaft!

Likevel, de fleste forstår sikkert at det kan ikke stå SÅ elendig til med menneskekunnskapen hos disse forståsegpåere. Saken er jo at dette dreier seg om åpen propaganda. Da er det et interessant fenomen en kan legge merke til. Plausibiliteten i det som formidles blir bevisst satt til side. På den måten går det nemlig an å kommunisere at man besitter så å si ubegrenset makt.

Vel, for min del kan de bare fortsette med denne leken. Jeg velger å nyte livet på andre hold så lenge.

FOR DERES DAGER ER TALTE UANSETT !

Formaninger fra oven

2010-08-02T22:27:00.006+02:00

Det er en god stund siden jeg har lyttet til, enn si fattet interesse for, leksjoner fra noen verdslig øvrighet. Tobakkspakker har jeg heller ikke mye omgang med. Dermed måtte jeg kikke to ganger da jeg tilfeldigvis kom over dette gullkornet, skrevet på et slags byråkratisk samnorsk. Først fikk jeg meg en latter, men forstod jo at nei, dette var ikke humoristisk ment.

Visselig må det være et savn for moralistene at de ikke lenger tror på noe helvete de kan true sine medskapninger med. Da blir sikkert enda viktigere for dem å vise at tilværelsen her i jammerdalen mener de seg å ha full kontroll over. Avslutningen av den, også.

Nå er det bare det, at skremselspropaganda sjelden virker etter hensikten. Folk røyker videre, kanskje med litt lavere selvfølelse – og en sterkere agg i seg mot formynderen.

Ellers fatter en jo et interessant ideal hos tekstforfatteren her, at palliativ behandling, smertelindring ved livets slutt, bare skal gis til verdig trengende. Røykere havner selvfølgelig langt nede på skalaen her, kanskje på linje med matglade eller drikkfeldige, eller ned mot narkomane eller horekunder, kort sagt, slike utskudd som ligger under for noen form for menneskelighet.

Jeg aner ikke om ”Tobakkskaderådet” eksisterer lenger. For alt jeg vet, kan det være nettopp i denne offentlig finansierte dårekisten de utgrunner slike selvutleverende trusler? Jeg husker en særskilt sak som fikk noe omtale i media for en del år siden. Det gjaldt deres vellystige inngripen i julehøytidens gaveutdeling til uteliggere i Oslo. Dette skjedde vel i regi av Bymisjonen eller Frelsesarmeen, det husker jeg ikke så sikker. Uansett, tradisjonelt hadde denne gaven inneholdt en pakke tobakk, i tillegg til julemat og forskjellige andre småtterier. Det var tobakkspakken som vekket anstøt hos formynderne. Den måtte bort.

Den gang var det en god del mennesker som reagerte skarpt, de forstod karakteren av islogikken som lå bak. Kanskje hadde det samme skjedd også i dag. Det er å håpe, for teksten på denne pakken kan godt føye seg inn i rekken av indisier på en samtidstidstilpasset reprise av en menneskehetens svøpe.

Sieg heil, und Gesundheit!

Andres frykt som krenkende og stigmatiserende faktor. Erfaringer og tanker.

2010-06-02T14:56:00.011+02:00

(Innlegget er noe endret, 16.09.2010)

I de tilfeller det oppstår kommunikasjonssvikt med påfølgende aggresjon og eventuell utagering når folk møtes, kan dette selvfølgelig ha mange forklaringer. Imidlertid er det et særskilt reaksjonsmønster som ikke blir omtalt så mye. Det er den universalmenneskelige reaksjon at det kjennes dypt krenkende å være årsak til andres frykt, når en vet om seg selv at man overhode ikke er noen trussel.

Oftest er det de redde som blir møtt med forståelse, det finnes da også støtteapparater for å hjelpe de som har blitt skremt av et eller annet. Situasjonen kan imidlertid være minst like problemskapende for de som er objekter for urettferdig skrekkreaksjoner.

I Norge snevres grensene inn for hva som er sosialt akseptabelt, dette til tross for all den ”frisinnethet” som folk skryter på seg. Utviklingen går for så videt i samme retning også mange andre steder. Som følge av globaliseringen, er det trolig økende behov for en slags oversiktlighet i en kompleks verden. Dermed kan snart hvem som helst få oppleve sosiale utstøtelsesmekanismer, hvis de - bevisst eller ikke - kommer i konflikt med skrevne eller uskrevne regler for god tone der de oppholder seg.

Jeg har noen egne erfaringer med dette, om hvordan det oppleves å være ”skummel” i andres øyne. Dette er fordi jeg er belemret – eller i egne øyne velsignet – med det som kalles vandrelyst. I praksis betyr det at jeg prioriterer noe tid da jeg vandrer langs landeveier, i Norge og andre land.

Dette ville kanskje bydd på mindre problemer, om jeg hadde akseptert og fulgt de sosiale kodene for å ferdes langs veier uten bil. Slike regler varierer fra sted til sted. I Norge må man helst kommunisere at ens aktivitet har noe med kalorier eller prestasjoner å gjøre. Det betyr det at man først og fremst må kle seg i treningstøy. Dessuten skal man jogge, i det minste stykkevis, eventuelt marsjere taktfast og målbevisst med såkalte gåstaver. Likeledes er det om man ferdes på sykkel. Der skal en være kledd i tettsittende kostyme med skrikende farger. I tillegg skal en holde et hesblesende tempo, og absolutt ikke stoppe for å se seg om.

Ingen av disse kriteria tiltaler meg. Å kle seg ut kan man jo for så vidt gjøre, men kravet om fart og målrettethet som kommer fullstendig på tvers det jeg ønsker. Moderne treningsklær er upraktiske og ubehagelige når man ikke er i full aktivitet, og dessuten er de så stygge at de er en hån ovenfor alle som har beholdt et minimum av estetisk sans.

Langs landeveien, når man altså rusler av sted i en tilstand av harmonisk fred med omverdenen og seg selv, velvillig innstilt til alt og alle, blir denne sjelstilstand satt på en hard prøve når en blir møtt med frykt, skepsis og mistro. Slikt hender, relativt ofte. Man får mistenksomme kommentarer fra folk man møter, eller kanskje fra folk i hager eller på terasser. Det hender noen setter seg i inn biler og kjører langsomt etter, trolig for å holde øye med hva slikt et suspekt individ monne ha fore. De har jo sett dagsrevyen, må vite, lest sine aviser og snakket med naboene! Og har de ikke hørt om østeuropeiske svindlere som går husimellom ute på bygdene …

Tar man en pause og setter seg ned der man er synlig for andre, hender det at man får uforskammede henstillinger om å fjerne seg. Det nytter lite å pårope seg allemannsretten. Å forsøke å overbevise noen om at man slett ikke er kriminell, men fullstendig harmløs og bare er ute for å se seg om, er dette alltid dødfødt ovenfor folk som har satt seg i hodet at det er noe skummelt ved en person. Alle som noen gang har vært i en situasjon der det har oppstått en misforståelse, og dermed har anstrengt seg for å inngi et ”normalt” inntrykk, vet hva jeg snakker om. Det lar seg rett og slett ikke gjøre.

Også av politi har jeg blitt bedt om å komme meg vekk, ut av distriktet, selv etter at jeg har gjort ordentlig rede for meg. Jeg husker en gang jeg i klartekst ble fortalt at jeg ikke var velkommen hvis jeg ikke benyttet meg av hotell eller andre turistinnkvarteringer som var der i bygda.

Slik lærer man at om man både billedlig og praktisk talt befinner litt utenfor allfarvei, bør man helst ha ryggrad til å tåle andres fordømmelse og beskyldninger. Noen reaksjoner bunner kanskje ut i behov for å hegne om sitt revir, sin jord, og sin eiendom. For å se det hele litt i perspektiv, kan man kanskje trekke paralleller til en gammel konflikt mellom nomader og fastboende.
Likevel aner jeg at enkelte mennesker velger å aktivere sin egen redsel som en slags selvstimulans. Dessuten bør man også legge på minne en annen merkelig refleks. Det er at man i ettertid som regel forakte den man har gjort urett mot!

Jeg skal fortelle om et særskilt tilfelle jeg husker med gru, som plaget meg en tid framover.

Jeg hadde et ærend et lite stykke over grensen til Sverige, og siden det var en strålende fin dag, bestemte meg for å ta turen på sykkel. Man holder seg jo unna motorveier i slike tilfeller, så ruten gikk gjennom ganske øde skogstrekninger. Nå ventet jeg gjester rt på kvelden, så for en gangs skyld hadde jeg ikke så veldig god tid. Litt slingringsmonn med minutter og timer var det jo, bevares, men heller ikke kunne jeg somle alt for mye.

På en ganske øde veistrekning la jeg plutselig merke til at det var noen foran meg, også på sykkel. Det viste seg å være to yngre jenter, tolv - tretten år gamle, om jeg skal gjette. Hva skjedde så? En eller begge må ha snudd seg, og fått øye på meg der bak. Javel, jeg har ikke problemer med å forestille meg hva som kan ligge til grunn for hendelsesforløpet videre. Jeg hørte en av dem komme med en kommentar, og så, med hyl og skrik begynte de å tråkke på for harde livet. Fort, fort … Trolig hadde en av dem satt i gang en lek som gikk ut på at det kom en ”skummel mann” etter dem. Det er bare det, at slike leker med å skremme seg selv kan noen ganger utarte til alvor – i eget hode. Det var trolig dette som skjedde her etter hvert.

Først slakket jeg av på farten en stund. Deres redsel kunne jo være reell, og jeg hadde ingen interesse av å plage dem. Jeg regnet jo også med at de ikke skulle så langt. Da jeg tok på igjen, ble det likevel til at jeg innhentet jeg dem nok en gang. Dette utløste nye kaskader av hyl, og opp med farten igjen. Fremdeles hadde jeg vel litt sympati med dem, men jeg begynte også å bli mektig irritert. Hvilke muligheter hadde jeg egentlig? Jeg hadde ikke hele dagen til rådighet, og jeg ville jo heller ikke snu. Nei, dette ble jo bare sludder og vrøvl. Jeg følte trang til å få sagt til dem, at heller tar jeg i levende hoggorm enn i skrikende småunger! Jeg bestemte meg for å sykle forbi dem, raskt og effektivt. Men takk skjebne, da jeg virkelig satte farten opp og kom helt nær, lot de til å bli fullstendig vanvittige. Og ja, de bæljet på HJELP!!!

I ettertid ser jeg jo at situasjonen ikke var fri for komiske elementer. Jeg har også blitt fortalt at noen unge jenter i dag har fornøyelse av slikt, å skape situasjoner hvor de kan sette voksne menn i forlegenhet. Men altså, der og da, hva annet var det enn å resignerte? Jeg stoppet og satte meg ved veikanten. Og her er jeg framme ved poenget. Min første reaksjon med hoderystende overbærenhet, var et for lengst passert stadium. Jeg hadde blitt rasende, hvitglødende forbannet etter å ha blitt overøst med disse barnas skrekk. Hva var jeg så sint på? Drittungene, selvfølgelig, men også på hele det fordømte samfunnsapparatet, foreldre, lærere, tanter av alle kjønn i barnehager, politikk og media, slike som i årtier nå har fyrt opp under negative forestillinger om menn generelt. Forbannet på maktinstitusjoner som NRK, Dagbladet, Arbeiderpartiets kvinnegruppe … vitterlig er det horn – og halespisser i overmål som er lett synlige i disse tanteorganisasjonene. Og under all irritasjonen, sikkert også som forsterkende faktor, lå tanken på samtidsdogmet om hvem som skal bli hørt på og trodd i slike situasjoner.

Om det nå faktisk hadde skjedd, at noen hadde kommet disse jentene til ”unnsetning”, hvor kapabel eller innstilt hadde jeg vært på å gi noen plausibel forklaring? Noen tillitsvekkende sakligheter hadde jeg aldri i verden maktet å komme med, sliten og forbannet som jeg var. Jeg ser ikke bort fra at jeg kanskje hadde yppet til heftig kiv ovenfor den eller de som hadde brydd seg - uansett hvem det måtte være.

Det neste som er verdt å tenke over her, er at slik utvikler man frykt for frykten. Skrekk for andres skrekk. Og dette tror jeg det er som kan ligge bak det gamle munnhellet, ”å myrde av redsel”.

Slik kan sikkert ”uforklarlige” drap finne sted, noen blir dypt krenket, fortvilet og sint, det utløser noen reflekser for å kvele hyl og skrik fra noen som har suggerert seg selv inn i panikk uten grunn. Trolig kan nettopp de mennesker bli mordere, som mange ganger har opplevd å bli mistrodd og mistolket.

Og om jeg noen gang kommer i en lignende situasjon igjen … tja, så får vi se hva som eventuelt hender. Men pokker ta, om man ikke kunne ha god bruk for et såkalt ”daktari – gevær”, blant annet til å skyte bedøvelsespiler på skrikerunger. Da kunne kanskje en hederlig loffer få bevege seg i fred på jordoverflaten.

Anarkisme og ytringsfrihet

2010-03-03T10:17:00.003+01:00

Hva er frihet, finnes den, og hvordan kan man eventuelt oppnå noe slikt? Vi mennesker har kanskje søkt svar på dette lenge, helt fra vi ble oss vår egen vilje bevisst. I dag ser vi at det legges forskjellige meninger til begrepet, ikke minst i forbindelse med den debatterte ytringsfriheten.

Hvordan kan dette spørsmålet ses i sammenheng med anarkistismen? Den er jo i sitt vesen slett ikke noen streben etter lovløshet, i den betydning at all tenkelig destruktiv adferd ikke skal få konsekvenser. Men i stedet for å følge pålagte lover og forordninger, tror anarkisten det er mulig å finne fram til indre lover, utviklet gjennom menneskers samspill. På en måte kan dette sammenlignes med forskjellen på moralisme og moral. Frihet må ikke forstås som en rettighet som blir distribuert av makthavere, som på sin side igjen skal være ansvarlige for å hindre de konsekvenser som kan oppstå når den utøves.

Anarkisten mener at nettopp fordi alle mennesker er så like i tanker og adferdsmønstre, bør man feire og dyrke de forskjeller som er. Likevel aksepteres bånd mellom oss, anarkisten kjenner igjen enkelte felles egenskaper som er tidløse.

Friheten må sees som noe man selv tilegner seg, og da i forståelse av at alt har en pris. Den kan ikke vinnes for framtiden, verken for seg selv eller andre. Den gjelder bare i øyeblikkets valg. I dagens lemfeldige omgang med begrepet, hvor mange tenker egentlig over at friheten i sitt innerste vesen en ensom tilstand? Og at valg nødvendigvis får konsekvenser? Nettopp dette siste er det jo så mange skyver vekk fra bevisstheten, i den moderne kulturen.

Mange tiljubler det de ser på som en ervervet rettighet til å kunne formidle eller publisere hva de enn måtte ønske, uten noen begrensning. De påroper seg full frihet i dette, uansett hvor støtende eller sårende innholdet må virke på mottager. Andre igjen har kanskje ingen behov for verken å offentliggjøre eller konsumere slikt, men mener likevel at rettigheten må hegnes om for prinsippets skyld.

Noen få er det også som bærer videre den gamle innsikten, at frihet eksisterer bare i den grad man har kontroll over sine lidenskaper. Dette siste kan sees som en anarkistisk erkjennelse. Frihet kan også være et verktøy for å oppnå anstendighet i mellommenneskelige forhold.

Altså, alle menneskers frie rett til å skrive eller trykke hva de vil, er uomtvistelig. Anarkistisk syn går ut på å lære å leve med frihet. Hvor går veien dit? Først og fremst, sier anarkisten, må en forsøke å ta utgangspunkt i hvordan mennesket faktisk er, og ikke hvordan det burde være. Det er i dette det stopper opp for mange som handler og argumenterer ut fra prinsipprytteri, vanligvis politisk eller ideologisk betinget.

Ingen bør la seg overraske over voldsomme reaksjoner til mennesker som blir trengt opp i et hjørne, når noen insisterer på sin rett til å publisere sårende ytringer. For også slik er mennesket også, og aldri vil noe lovverk eller straffereaksjoner hindre trusler eller fullbyrdede hevnaksjoner fra enkelte individer.

Ytringsfrihet er en av de få individuelle friheter som er igjen i gjennomregulerte samfunn. Derfor er det også forståelig at verbale utblåsninger kan fungere som en sikkerhetsventil. Det kan også forklare at både ignorering og raseri blir reaksjonen når enkelte blir konfrontert med at deres adferd i så måte faktisk kan få destruktive konsekvenser.

Det er for øvrig et tankekors at selv den minste fysiske fornærmelse blir møtt med nulltoleranse fra påtalemyndigheter, mens det i forbindelse med verbale injurier eller sjikaner sies at det er mottager som har ansvaret for hvordan en ytring oppfattes.

Kommunikasjon på internett bør nevnes i denne sammenheng. Der er det mulig å kommunisere anonymt. Mange ser da en gylden sjanse til å la all anstendighet fare. Det interessante er at man likevel kommer opp mot nok en konsekvens, selv om den ikke er så mye påaktet. En løper nemlig en stor risiko for å skade seg selv når en velger å overtre mentale barrierer eller sosiale normer som ellers gjelder.

Dette reaksjonsmønsteret er sikkert beslektet med hva mange soldater i krig opplever, at det er bare de første ganger en dreper at det skapes sterke følelsesreaksjoner. Eller for eksempel hos barn som vokser opp på gårdsbruk, og er med på slakting. Etter hvert blir det dagligdags.

Trolig er dette helt nødvendig for at vi skal overleve som art, men vi bør helst være oss den bevisst. Det gjelder for enkeltindivider, så vel som for hele samfunn.

Ser en for eksempel på tabloidenes omgang med sin påropte trykkefrihet gjennom de siste årtier, må en også stille spørsmål om hva slags rettigheter de egentlig er opptatt av. Det rimer lite med frihetsidealer å måtte pirre menneskers interesse for diverse perversiteter, for å redde løssalget. At de mister troverdighet, er faktisk en konsekvens av skaden de har påført seg selv.

Hva med en rettesnor som går ut på å ikke ytre annet enn hva man er beredt til å si til alle mennesker, ansikt til ansikt? Frihet krever alltid mot. Hvor modig er så den som godkjenner eller velger ut stoff som uomtvistelig vil såre andre, og selv sitter trygt inne på et redaktørkontor? Eller for den saks skyld, hva kreves av mot for å utbasunere anonyme sjikaner eller fornærmelser på nett, sittende i godstolen hjemme.

Vi ser også adferd som vanskelig kan oppfattes som annet enn infantil trasseksponering, som bare viser hvor sørgelig tilkortkommenhet i forståelse av hva frihet faktisk innebærer. Alle barn kjenner leken å vifte med fingrene foran ansiktet til andre, mens en synger ”lufta er for alle”. Målet er som regel å oppnå en desperat reaksjon fra offeret.

Anarkistisk syn er at alle er ansvarlige for seg selv, sin adferd, og den reaksjon vi forårsaker hos andre . Selvfølgelig må en samfunnsmodell som tar utgangspunkt i dette, få sjanse til å utvikles over lang tid. En gjør best i å tenke i århundrer, kanskje årtusener, om en ønsker å få noe bilde av hvordan maktstrukturer utvikler seg. Likevel, om ikke ideologisk motiverte autoriteter etter hvert tar kontroll over menneskehetens genmateriale og reproduksjon, vil homo sapiens forbli nøyaktig spm vi alltid har vært. Individer i hver generasjon må stort sett lære de samme ting, stilt ovenfor beslektede problemstillinger.

Selv om vi er flinke til å konstruere logiske forklaringer på vår adferd, er det likevel lidenskapene som styrer oss i langt større grad enn den fornuftige tanken. Som nevnt, det er dette vi trenger å ta inn over oss, for deretter å ta kontrollen i størst mulig grad. Her vil ikke noe lovverk være oss til hjelp. Regler og forordninger vil snarere hemme oss i selvinnsikt.

Det viser seg som regel alltid, at når konflikter eskalerer til voldsutøvelse eller krig, er det minst en av partene som står klippefast på et eller annet ideologisk prinsipp. Dette er såpass gjennomgående at det bør vekke en smule ettertanke.

Selvfølgelig ville heller ikke et anarkistisk samfunn fungere problemfritt. Og dette er heller ikke ønskelig. Mennesker er ikke maskiner. Som art ville vi trolig gått til grunne ganske raskt, om vi ikke kunne strekke oss etter noe vi trodde var bedre.

Likevel kan anarkismen sees som et framtidig mål, et samfunn hvor hvert enkelt individ kan oppleve at de har en reell mulighet til å velge friheten.

Og dette vil for all tid ha appell til enkelte individer.

Om dilettantiske værvarslere, Tiger Woods, tvangsforing med pedofilnytt og koseindignert overgrepshygge, samt en desillusjonert forretningsidé

2010-02-23T12:13:00.001+01:00

Antakelig vil overskriften her få lesere til å spørre seg selv hva disse elementene har med hverandre å gjøre. Til det er å svare at forhåpentligvis er det ikke så mye, skjønt likevel hevder jeg at det er en viss relevns i følgende tankerekke. Den er kanskje springende, men jeg ser ikke bort fra at en og annen likevel kan ha puslet med lignende funderinger.

Angående værmeldinger, her er ikke mitt fokus i første rekke rettet mot de feilaktige varsler som gis. Nei, det jeg vil lede oppmerksomheten mot, er det faktum at forskjellige varslingstjenester stadig vekk gir fullstendig motstridende meldinger. Men er ikke dette bare til å trekke på skuldrene av? La meg utdype problematikken.

Før i tiden ble oppdateringer fra metrologisk institutt kringkastet til noen faste tidspunkt på døgnet, og man kunne regne med en viss prosents sjanse for treff eller bom. I dag derimot, om man ønkser en prognose for neste dags værforhold, kanskje fordi man har noe viktig å bestille utendørs, kan man uten vanskelighet lete seg gjennom en håndfull varsler fra forskjellige leverandører. Så kan man i ro og mak velge den type vær som måtte passe ens gjøren og laden til fullkommenhet.

Det burde kanskje også være uproblematisk at man har blitt gitt en slik frihet, i hvert fall hvis man regner med omtrent fifty – fifty prosent sjanse for treff uansett. Men nei, jeg har oppdaget noe som forkludrer dette en smule.

Altså, for en tid siden lot jeg meg provosere en smule av tre helt forskjellige værmeldinger. Ikke bare var de innbyrdes forskjellige, men det viste seg også at de var ravende gale, alle tre. Vel, så langt kan dette fremdeles til en viss grad sies å være normalt, og til vifte vekk som akseptabelt en gang imellom.

Da var det jeg kom bet meg merke i noen ekstra linker på nettsiden til en av tjenesteyterne. Blant annet kunne en få vite været i detalj fra time til time de neste to døgn. Det var bare en hake ved det. Informasjonen var tilgjengelig bare for ”medlemmer”, altså, som leseren sikkert har gjettet, det var en betalingstjeneste.

Ja, kanskje det nå er noen som aner hvor dette fører hen. Nettopp, jeg hadde etter hvert blitt såpass inkvisitorisk innstilt at jeg ville forsøke dette. Jeg betalte for medlemskap, og eureka! … jeg fikk tilgang til en værmelding som etter en tids sammenligninger, utrolig nok viste seg å stemme betraktelig bedre enn de andre.

At kvalitet koster, påkaller for så vidt heller ikke den store forargelsen hos meg. Det jeg imidlertid vil slite litt med heretter, er å finne noen plausible grunner for fremdeles å gi oppmerksomhet til alle de andre, som skamløst durer fram med slikt som kanskje bare er gjetninger å kalle.

Uansett, nå er vi litt nærmere punktet der den tidligere nevnte tennisstjerne kommer inn i bildet, dog i en birolle. Vinklingen blir tidens underholdningsformidling … unnskyld, jeg mener nyhetsformidling. Det er flere år siden jeg ga opp å følge videre med på slike utfordringer mot anstendighet og sunn sans som presenteres fra de fleste media. Årsaken er beslektet med de ovenfor nevnte innvendinger mot værmeldingene. Eller mer konkret, det ble rett og slett for mye realitetsbrustent sludder å forholde seg til. Blant annet en evig søken etter alt som kan gis en negativ vinkling, sunnhetshysteri og kroppsfiksering, alt tenkelig vrøvl som kan presenteres så lenge det er stemplet og godkjent med korrekt kvinneperspektiv. De mest absurde latterligheter blir presentert og gitt autoritet som resultat av ”nyere forskning”

At folk flest i år etter år, utrettelig lar seg underholde av ryktespredning, politikere med sosial intelligens å syvårs – stadiet, pedofili og andre perversiteter, plager meg ikke så mye så lenge jeg selv kan gripe til av – knappen. Verre synes jeg det er at de som presenterer dette, later til å gå ut fra at kollektiv hukommelse må være i nærheten av fiskenes nivå, det vil si å erindre en hendelse i cirka 5 sekunder. Stort lenger er det ikke nødvendig å vente før man presenterer en ”sannhet” som fullstendig slår i hjel det som ble hevdet i forrige innslag. Og det later da heller ikke til å være så ofte at noen hever et øyenbryn over dette.

Jeg vet at det er latterlig å nevne et forgangent begrep som sømmelighet i dag, men har likevel lyst til å peke på et og annet som for mindre enn hundre år siden ble sett på som ufravikelige regler for den som ville vise dannelse. Ikke snakke negativt om noen som ikke er til stede for å forsvare seg. La folks privatliv få være i fred. Unngå å diskutere rykter. Skal en formidle noe, må en selv tro på sannhetsgehalten i det.

For de som i likhet med meg har utviklet aversjon mot populærpresentasjonen av samtidens verdensbilde, har det fram til nå heldigvis eksistert noen få bastioner som har forsøkt å beholde noen retningslinjer som er relatert til anstendighet. Derfor kom det faktisk en overraskelse da BBC Radio 4, så vidt jeg forstår i likhet med de fleste andre nyhetskanaler, valgte å ha som hovedoppslag den siste teateroppsetningen til Tiger Woods, om hans anger over sine utenomektekaplige eskapader. Velvel, ingenting varer evig, og en viss person med horn og hale kan kanskje med dette gni seg i hendene over nok en liten seier. Men her omsider over til hovedpoenget, min før omtalte idé. Som med den korrekte værmeldingen, hva med rett og slett å etablere en betalt nyhetstjeneste, som rett og slett leverer fakta og etterrettelig stoff? Helst også med ubegrenset tids lagring av det som formidles, også tilgjengelig for de som kjøper tjenesten.

Selv kan jeg ikke tro annet enn at dette må kunne appellere til noen flere enn meg. For ettersom det ikke ville gis rom for den vanlige strømmen av tomt snakk, ville en kanskje kunne en greie seg med en liten oppdatering i døgnet, trolig også mindre. Man ville også slippe å ta del i grasseringen med de lavere instinkter som homo sapiens er belemret med, alskens ryktemakeri og villedning fra maktsøkende psykopater, samt søtladent smiger fra selvhøytideligheter som utelukkende søker fokus på seg selv og sitt.

En slik tjeneste burde ikke være til ergrelse for noen, for underholdningen med den alternerende virkelighetsoppfatningen kunne jo få dunke videre i forgrunnen. Det ville bare skapes en liten oase for oss svikerne, vi som likevel aldri hører etter, vi som tviler på det vi er forventet å tro på, men ellers gjør lite vesen av oss. Kanskje fordi vi har funnet en skjelvende ro i vissheten om tidens guder er like ubestandige som oss selv.

Om et absurd samtidspostulat, kulturforskjeller og ytringsfrihet, samt et mobbetips til muslimer

2010-01-18T21:45:00.001+01:00

Det har vel gått et år eller så siden jeg for første gang la merke til et forunderlig argument som dukket opp i en diskusjon om ytringsfrihet. Formuleringen var: Det er mottager som har ansvaret for hvordan et utsagn blir forstått.

Ja, nettopp. Den gang trakk jeg vel på skuldrene og tenkte et muntert jaha? - og lot det fare. Men så har det skjedd, at i senere tid har dette uttrykket blitt benyttet i stadig flere sammenhenger.

Hvor og når det oppstod, eller hvem og hva det opprinnelig gjaldt, se det er ikke godt å vite. Slike populære munnhell har det med plutselig å dukke opp, for så å forsvinne igjen. Akkurat dette tankespinnet her kan for øvrig gjerne ha sitt utspring i psykiatrien, en formulering som er utgrunnet i behandlingsøyemed innen en eller annen kognitiv terapiform, i utgangspunktet ment for folk med sosiale problemer eller lavt selvbilde.

Som sådan framstår det dermed som kvasi – vitenskaplig svada. For å bruke fagets terminologi, selvfølgelig er det som regel forskjeller omkring faktisk hendelse og perseptuert stimuli – altså for eksempel misforhold mellom et ord som sies av en person, hva som høres av en annen, og hvordan hjernen bearbeider det. Men å trekke inn det moralsk betingede ”ansvar”, får det hele til å ramle sammen. Og isolert sett som en etisk/moralsk retningslinje, kan det neppe føre til annet enn ulykke.

Selv om ordene, språket, har sine mangler, er det trolig det beste verktøyet menneskene har for å kommunisere seg imellom. Om en skal vurdere noe ansvar for en felles forståelse, bør det ikke være vanskelig å se at det må deles mellom aktørene. Og om vektstangen skal vippe i noen retning, tilsier vel sunn sans at det må bli til den som har noe å formidle. Det vil si at hvis vedkommende ønsker å bli forstått, må det benyttes så klare formuleringer som mulig.

Noen mennesker later da også til å ane at denne vinklingen om mottagers eneansvar, kan bære fryktelig galt av sted. Likevel er det fascinerende å se hvor raskt mantraet har spredd seg, og hvor mange som benytter seg av det. Tydeligvis passer det som hånd i hanske til samtidens tenkesett, kanskje kan det også sees som en essens av nettopp det

Det er kanskje likevel grunner til å frykte at en god del elendighet kan komme til å følge i kjølevannet av å tro på dette. Det er ikke så lenge siden jeg leste om en bekymret mor som kontaktet skolen angående pågående mobbing av sønnen hennes. Hun ble imøtegått med at det var sønnen sin skyld, fordi han lot seg mobbe. Det innebar altså at ukvemsord og trusler ikke trengte å bli tolket som dette, av den som ble utsatt for det.

Nå er det særlig i diskusjoner om ytringsfrihet, at talemåten om fortolkning oftest dukker opp. Det ble trukket fram under lovforslaget om bortfall av blasfemiparagrafen, men høres også i forbindelse med Muhammed – karikaturene.

Det vestlige samtidsmennesket påroper seg altså en ”rettighet” til å si nøyaktig hva de vil til andre mennesker, uten risiko for konsekvenser av noe slag. Dette vil, for de fleste mennesker ellers i verden, fortone seg som en infantil ”lufta – er - for – alle – lek”, med vifting foran nesen til noen en ønsker å plage. Slik blir de omstridte karikaturene også oppfattet av de mange som blir såret av dem.

Denne ”retten” til å belemre sine medmennesker med alskens slagg fra sitt indre – og likeså ”retten” til å føle seg indignert om man får skarpe reaksjoner tilbake, ligner ikke så lite på en slags umoden trassreaksjon. Moderne argumentasjon er ofte slående lik tenåringers opposisjon mot omverdenen, noe som absolutt er relatert til manglende vilje og evne til å se konsekvenser av egne handlinger. Fornektelse av konsekvenser - det bør kanskje ringe en liten bjelle her, sett i relasjon til gjengs adferd i den kulturen vi lever i.

Likevel har det omtalte tankespinnet kanskje mer med religion og tro å gjøre, enn hva man først kan få inntrykk av.

Mennesker i vest blir til en hver tid fortalt at deres egne individuelle meninger og synspunkter er viktige, og at deres eventuelle religiøse tro er like verdifull som en hver annens. Det samme gjelder mangel på tro, eller benektelse av at det finnes noen målestokk utenfor mennesket selv. Alle syn skal oppfattes som relevante og likeverdige.

Dette tenkesett er i stor grad forbundet med protestantisk påvirkning gjennom århundrer, selv om få mennesker i dag er seg dette bevisst. Det temaet er omfattende i seg selv, og ikke til å ta opp i full bredde her. Mest relevant å nevne i denne sammenhengen, er imidlertid utviklingen av individualismen, og forestillingen om at eventuelle forhold til en guddom er et fullstendig personlig anliggende. Dette skiller oss ikke bare fra kulturer påvirket av andre religioner, som Islam, men også fra de opprinnelige kristne retninger, katolisismen og de ortodokse trossamfunn.

Dermed fjerner det oss også fra vår egen kulturelle fortid. Det later også til å være en utbredt holdning at samtiden representerer det ypperste i menneskelig tenkning og utvikling, og at hvert århundre bakover er trinn tilbake til apestadiet. Slik historieløshet hindrer en jo også i å se at utvikling aldri beveger seg i rett linje oppover. Vi går gjerne ti skritt fram og ni tilbake. Av og til mer.

Symptomatisk i dag er all streben etter selvhevdelse. Berømmelse blir sett på som et gode i seg selv, noen ganger tilsynelatende uavhengig av hva personfokuset dreier seg om. Tydeligvis skyldes det behov for selvbekreftelse, eller en jagende frykt for ikke å bli lagt merke til. Dette har absolutt med den nevnte individualisering å gjøre, en manglende opplevelse av å stå i en sammenheng med andre.

Tilbake til de eskalerende konflikter mellom muslimer og vestlige mennesker. Muslimene blir sjokkerte over sekularisering og adferd ut fra ikke – religiøse normer. Dette oppfatter de som umoral, i den grad de tror på noe som er større enn mennesket selv, på noe hellig og ukrenkelig som alle har en del i. For nettopp i dette er det at de kan finne bekreftelse på seg selv, i et bånd som alltid binder mennesker sammen.

Dermed er det kanskje ikke til å undres over at de reagerer skarpt på ”rettighet” til å gjøre narr av, og skitne til, slikt som for dem er selve grunnlaget for livet og menneskeverdet. Ingen bør vel bli så veldig overrasket eller sjokkert over at reaksjoner på denne blasfemien kan bli kraftige, endog voldelige. Å bli møtt med påstand om at en selv er ansvarlig for tolkningen, fra mennesker som bare har seg selv og sitt eget som referansenorm, må nødvendigvis bli oppfattet som urelevant. Det ligger i dette misforholdets natur at muligheter for verbal kommunikasjon blir lammet.

Det blir altså hevdet at muslimer må kunne argumentere saklig i mot, eller svare med samme mynt. Hvilke muligheter har de egendlig for dette? Mange av de som gjør seg fornøyelse av å komme med blasfemiske uttalelser ovenfor muslimer, har jo en beskyttende rustning i det faktum at de ikke har noen religiøs tro i det hele tatt. En saklig imøtegåelse, ved for eksempel å nevne formaningen fra Jesus, at det er ordene som kommer ut fra menneskets munn som gjør det urent, vil ikke ha noen vekt, i og med at de ikke anerkjenner Kristus som en autoritet. Likeledes ville en Kristuskarikatur bare være et skuldertrekk verdt.

Her hender det kanskje noen ganger at muslimer feiltolker kommunikasjonssituasjonen, de tror at vitsemakere og avisredaktører som bæljer på ”trykkefrihet”, er kristne.

Om muslimene skulle få til noen bitende humoristiske tilsvar, må de i tilfelle latterliggjøre slikt som er substitutter for religion hos sine motstandere. Stikkord her kan være demokrati, fri abort, feminisme, rettighetstenkning. Dette dreier seg jo også om tro, men med mennesket selv i sentrum. Antagelig ville karikaturer eller vitser som latterliggjøring demokratisk bestemte ”rettigheter”, blant annet til å drepe fostre i selvrealiseringens tjeneste, oppnå noe av den samme effekten som Muhammed - tegningene.

I store deler av Europa har pluralisme og individualisering ført til forvitring av kulturell identitet og fellesskapsfølelse, og sosiale relasjoner blir i stigende grad opprettholdt av sårbar teknologi. Sett med dette som bakgrunn, er det forståelig at nettopp selvhevdelse blir faktoren som gir mål og mening for tilværelsen til mange.

Resultater blir da et samfunn hvor alle konkurrerer mot alle om oppmerksomhet, hvor stadig sterkere virkemidler kreves for å oppnå dette, og hvor ingen tabuer lengre finnes.

Majoriteten av verdens befolkning opplever tilværelsen noe annerledes enn dette. Nå har det jo alltid vært slik at sivilisasjoner og stormakter oppstår og forsvinner. I dag er den globale økonomi og maktstruktur igjen i meget rask endring. Kanskje kan nettopp det vise seg å bli til et gode, for alle.

Deilig er Jorden. For helvete.

2009-12-18T09:00:00.001+01:00

Årvisst, omtrent når julemarsipanen lanseres på bensinstasjonene, husker man med gru at tiden inne for å stålsette seg mot de selvoppnevnte kulturstørrelser som entrer manesjen i årets sirkus. Fra nå av skal det lyde gråt, jammer og klagesang, dirigert av konforme undergangsprofeter. Disse rotter som skotter, fra kott og kroker, om det ikke skulle være noe ektefølt glede å slå ned på.

Advent har blitt tiden da moralister får vri seg som ormer i vellyst over å kunne fråtse i krig, konflikter, sult, fattigdom og all slags sosial elendighet. Enten det, eller får utløp for en pervers glede av å utmale jula som den fortoner seg fra en hvilken som helst kloakk, svinesti eller svovelpøl av et lokalt helvete et eller annet sted på kloden. Når sluttet slike åndsforlatte oppgulp å være en motvekt mot noe som helst? Tjue år siden? Tretti? Mer, tror jeg. Åpne sansene et øyeblikk, for svingende, og ta inn at nå er det dette som har blitt normen! Hvem i helvete kan se noe ”radikalt” eller kontroversielt i kritikk av tradisjonell julefeiring i dag? Slikt blir jo forventet av unger helt ned i småskolen. Eller mener noen at det fremdeles er noe nytt eller sjokkerende i å formidle krigens redsler, fattigdom og lidelser som garnityr til juleribba? Slikt er gjort med langt større gjennomslagskraft og troverdighet før i tiden, av Rudolf Nilsen på 30 – tallet, og av andre enda tidligere.

En viss forståelse kan kanskje innrømmes til noen ivrige amatørskribenter som tilstreber korrekthet. Litt mindre aksept til den typen forfatterspirer som i egne øyne er noen allerhelvetes tøffinger, men utenfra sett framstår som naive snørrvalper eller halvsenile gamlinger. Slike som med noe lallende idioti sikler etter en slags asosial Bukowski – status. Litt morsomme er de jo, om enn på det patetiske planet. Uansett er konformiteten i dag et så forjævlig skue, at noen og en hver må etter hvert hige mot det opprøret som før eller senere er nødt til å komme.

Leste eller hørte jeg ikke her om dagen: ” … i disse tider med napalm og …” ? Jaggu tror jeg ikke det! Og for så vidt er det jo greit å bli underrettet om hvilket tiår den aktuelle guruen snublet og falt, uten å komme seg videre. Om det da ikke skulle være i sin egen pubertet at vedkommende ligger og kaver.

Tror virkelig noen, at nødstilte mennesker oppriktig ønsker at folk andre steder i verden skal avstå fra sin høytidsfeiring for deres skyld? Eller at de eventuelt verdsetter det, om noen setter seg ned og synes synd på dem, ukjente individer som sjelden har noe sympati å avse ellers i året? Så tro om igjen! – slik reagerer ikke mennesker som faktisk har erfart hva lidelse innebærer. Da trenger man mer enn noe annet å øyne et håp om at gleden faktisk finnes noe sted. De ovenfor nevnte uforpliktende kosedepresjons - tanker yngler best i hodene til de selvhøytidlige, matleie og fyllesjuke, bohemer så vel som statssubsidierte lakeier for media og åndskrefter som de ytterst sjelden viser tilstrekklig mental kapasitet eller sjelsevner til å fatte eksistensen av.

Det finnes en annen innsikt også. For eksempel den, at mennesker som er i stand til å feire og glede seg uten skyldfølelse, også er i stand til å yte noe til andre uten behov for spotlight på seg selv. ”Lån skal en gi leende, og almisser med lukkede øyne”, het det i riktig gamle dager. Middelalderen var visstnok ”mørk”, så hevdes det jo fra det tristessenes presteskap i dag, men såpass til forstand hadde de. Sannelig hadde de det, ja - og faktisk mer enn som så. Trolig hadde selv et tolv års barn på 1400 - tallet langt større forståelse for menneskets muligheter og begrensninger, enn hva en samlet flokk av medieklovner gir inntrykk av å besitte dag.

Andre folk, de flere og flere som faktisk er drittlei av disse møkkasprederne som alltid dukker opp som åmer i råtnende kadavre, har faktisk mer interessante aspekter å konsentrere seg om. Gledesdreperne tar fundamentalt feil i sine anskuelser, om at alt ville bli et bedre om mennesker klarte å ta absolutt all elendighet inn over seg. Om noe slikt hadde blitt en realitet, så hadde også verden sannsynligvis blitt avfolket raskere enn motemeninger skifter. Det er en del som tyder på at det faktisk forholder seg helt motsatt. At når vi likevel ikke har evnet å utslette oss selv, skyldes det at i tider hvor feberkurven stiger hos en dødssyk verdensånd, da har enkelte mennesker, noen få individer prestert å rette interessen mot annet enn konfliktene. Krig er en smittsom, mental lidelse. Noen har likevel maktet å bruke sin tankes kraft på annet, og dermed styrket menneskehetens immunforsvar en smule.

Slekt følger slekt, og individer i hver generasjon får alle sin sjanse til å lære nøyaktig det samme som de som levde i de foregående. Av egne feiltrinn, og av andres. Og så ofte viser det seg, at på hver en bunn, på hvert ett nullpunkt der alt håp synes ute for noe annet enn mer destruktivitet, så inntreffer det gjerne noen hendelse, en tilsynelatende uvesentlighet, et ubegripelig vindpust gjennom sjelene, da alles blikk plutselig ser ut til å vendes i en annen retning. For slik er det at verden skapes på nytt, hvert eneste sekund, alltid.

Det er rett og slett ikke menneskets bevisste tanker, løsninger eller lederegenskaper som holder oss oppe og i gang. Moralister, politikere og depresjonsspredere er overhode ikke nødvendige for å holde livhjulet rullende.

Hvem vil til slutt stå igjen som seierherrer og verdens arvtagere? Det vil romantikerne. For så deilig er Jorden. Også!

Frp - ere, lesereog andre idioter

2009-07-13T10:54:00.001+02:00

Her en dag kom jeg i skade for å lytte til en debatt på NRK radio. Det var forfatteren Erik Fosnes Hansen, for anledningen representant for kulturrådet, som gjorde sitt for å skaffe Framskrittspartiet flere stemmer ved neste valg. Det var altså i en ”meningsutveksling” med Frp sin nestleder, Per Arne Olsen.

Jeg hører det skal mønstres til kamp mot Framskrittspartiets kulturpolitikk.

Hansen sin innsats her besto i å skape et bilde av seg selv som en furten snørrunge, noe han for så vidt har til felles med ikke så få ”kulturvitere”.

Jeg kan like gjerne si det med en gang, jeg har aldri stemt på Fremskrittspartiet. Heller ikke har jeg noen umiddelbare planer om å gjøre det. Likevel passer jeg på her og nå, og slenger en håndgranat eller to over i skyttergraven til kultureliten.

Først og fremst, så lenge jeg kan huske, har kulturdebatter blitt ”vunnet” av den som først har klart å utpeke sin motpart som fascist. I det senere har vi imidlertid fått oppleve det fenomenet at det har skjedd et skifte i dette. De bolde kulturriddere lar også nå Frp få ondskapens rolle. ( ”Det er noe Frp’sk over…”)

Slike debatteknikker er vrøvlete, og tyder bare på lite fantasi og dårlige motargumenter.

Kultur, ja. Selv var jeg glad i å lese en gang. Jeg lyttet gjerne til musikk, det gjør jeg fremdeles, men det hendte også at jeg stakk innom gallerier for å se bildende kunst. Jeg kunne også finne på å gå i teater – om det da passet seg slik.

I de senere år skjer det imidlertid stadig oftere at jeg får kvalmefornemmelser bare jeg hører ordene ”kultur” eller ”kunst”. Jeg har gått så dørgende lei, og det har blant annet å gjøre med at ny kunst sjelden evner å gjøre meg annet enn trist - om den da kommuniserer noe til meg i det hele tatt. Uansett hvor skamrost den måtte være av forståsegpåere.

OK. Kanskje det er jeg som er er dum. Gjerne det. Kanskje jeg lever i en helt annen verden enn kunstneren. Slikt burde vel få meg til å slå blikket ned, men i helvete heller, jeg gjør det IKKE. Grunnen er denne sterke fornemmelsen jeg har, av at denne reaksjonen har jeg til felles med svært, svært mange. Kanskje en majoriteten i befolkningen. Til og med helt unge mennesker kikker i dag heller over til klassikerne.

Det er også noe av dette som gir meg en anelse om at for hver ”kulturpersonlighet” som hyler opp mot Frp, så er det ikke så få usikre velgere som reagerer med å gi sin stemme nettopp dit.

Tilbake til debatten i radio. Når Fosnes Hansen, medlem i Arbeiderpartiet, sammen med andre i Kulturrådet skal uttale seg om kunst etter ”faglig bedømming”, da detter jeg av lasset umiddelbart. Da mangler det bare at kvinnegruppen i det samme parti skal ha det endelige ord om hva som er støtteverdig kunst. Jeg flirer eller småbanner, alt etter dagsform og humør. I mine øyne, ti ganger heller gi kunstnerstøtte etter hårfarge, skonummer, eller ved loddtrekning. Da ville man vel i det minste treffe noen som drev med et eller annet det var verdt å gi oppmerksomhet til. Hundre ganger heller.

Ja, støtte. Så vidt jeg forstår, vil Frp fjerne den. Nå er jeg ikke nødvendigvis enig i det. Men når det er sagt, jeg innrømmer gjerne at om for eksempel forfattere måtte skrive mer salgbart for å leve av sine skriverier, vel, den tanken har for meg også forlokkende aspekter. Og viktig i denne forbindelse, som det også sikkert er forlokkende for andre dumme lesere som savner å kunne glede seg over nyskrevet litteratur.

Men OK, jeg kjøper flere av motargumentene, som blant annet viktigheten av at smalere litteratur må kunne få en sjanse.

Den er heller ikke høy, den kunstnerlønn som ytes. Snaut to hundre tusen i året, så vidt jeg husker, med fratrekk fra det som kunstneren eventuelt tjener.

Det plager meg på ingen måte at kunstnere får en grunnlønn fra staten som det går an å leve av. Den kan gjerne være litt høyere også. Om man kaller det trygd, stønad eller lønn, gjør det egentlig noen forskjell? I Norge får alle likevel det som skal til for å overleve, men mange må betale med sin verdighet i motytelse. Dette var en digresjon.

MEN ALTSÅ … fanden heller, jeg ville gjerne også sett hva slags virkning det hadde hatt på litteraturen, hvis det hang noen andre slags gulrøtter dinglende innen rekkevidde for skribenter.

I uoverveid, kreativ galskap framlegger jeg følgende forslag. Den faste kunstnerlønnen beholder alle, ubeskåret. Dermed kan de gjerne få pusle videre med sitt, også de som skriver så ”smalt” at det vel nesten bare er de selv som ser genialiteten i det. Men i tillegg ser jeg for meg at for hver bok som selges, skulle staten spytte inn et ekstra beløp. Kanskje en hundrelapp eller mer. En andel, kanskje en tredjedel, skulle gå til forfatteren. Noe skulle også gå til forlagene, men bare inntil et visst antall eksemplarer er solgt. Dermed ville også de tjene på et større mangfold. Kanskje en del også kunne brukes hos bokhandlerne, som en ekstra bonus for de første eksemplarer som selges.

Ja da, det meste er ”umulig”, jeg hører motargumenter. Kan hende det er noe Frp’sk over dette, også. Ja, sikkert - og dermed til å fnyse av. Rett og slett på nivå med dumme lesere, slike som har sluttet å kjøpe nyskrevne bøker som de rett og slett ikke fatter kvalitetene ved.

To kaffe, takk!

2009-06-21T22:23:00.001+02:00

Følgende kan leses som et lite apropos til debatten omkring David Irving og talefrihet.

Stundom hender det jeg stusser litt over mekanismen med sosial ostrakisme ovenfor mennesker som har gjort seg ”umulige” i flertallets øyne. Det vil si, som en psykologisk refleks kan det jo være begripelig. Men at det også forsvares på et intellektuelt plan, som om utfrysing skulle få mennesker på andre og bedre tanker - da tar jeg sjansen på å stille meg tvilende til den menneskekunnskap som ligger bak. Videre har jeg vanskelig for å se hensikten i å stille folk til ansvar for deres ”meninger” eller uttalelser i samme øyeblikk man for første gang treffer de ansikt til ansikt.

Når alt kommer til alt, er det kanskje heller ingen som virkelig tror at slikt kan tjene til noe annet enn å pleie ens eget omdømme.

Jeg har en liten erfaring omkring dette, som jeg gjerne vil dele. For mer enn tjue år siden var jeg en gang i en situasjon der jeg fikk kniven på strupen. Et venterom en vinternatt, med uvær og et tog som ikke kom. To mennesker var der inne. I tillegg til meg var det en ganske kjent person, litt opp i årene, og offentlig erklært som ”fremmedfiendlig”. All skikkelighet krevde altså en kald skulder fra min side. For øvrig kom vi fra det samme sted den kvelden, et debattforum. Han visste hva jeg sto for.

Hva gjør man? Går man utenfor og fryser seg fordervet? Går man til verbalt angrep for ”sin sak”?

Blikkene våre møttes. Og hvordan kunne jeg da unngå å se – nettopp et speilbilde av min egen usikkerhet. Det ble han som smilte litt forsiktig, og sa noe likegyldig om været. Akkurat der og da var det jeg måtte velge.

I ettertid har jeg tenkt en del tilbake på dette sekundet. Mer og mer med en lys glede over at jeg lot korrekthet og ideologi få klare seg uten meg en stund. For ja, jeg valgte å være et menneske i møte med et annet.

Ble mitt syn på menneskeverdet forandret noe ved at det faktisk ble en hyggelig samtale oss imellom? Nei. Og sikkert heller ikke hans synspunkter ved å snakke med meg, heller. Imidlertid er det noe jeg vil hevde ganske bestemt, at om vi ved senere anledninger hadde havnet i ”meningsutveksling” igjen, hadde vi begge lyttet til hverandre på et litt annet og dypere plan.

Man trenger ikke alltid lete etter hva som skiller. Dette føler jeg stadig sterkere, jo mer jeg erfarer av konflikter folk imellom.

Når et menneske kjenner seg igjen i et annet, åpner det for reell kommunikasjon. Og man har kanskje ikke lenger så sterk trang til å knuse den andre under verbalt bombardement. Ikke minst er mange politikere klar over dette. Det må alltid dehumanisering til i forkant av krig, for i det hele tatt få folk til å akseptere drap. Dessuten kan jo slikt også være et godt virkemiddel for å kneble mennesker som sitter på ubehagelig informasjon.

Jeg forstår at man i dag kan stemples som sympatisør av å ha hyggelige samtaler med en nazist. Er jeg det?

Jeg sympatiserer av og til med mennesker, av og til gjør jeg det ikke. Jeg velger friheten når jeg kan.

Ja, frihet er en god, men grusom ting. Man må betale en pris for den, alltid. Velger man den, får man kanskje aldri plass på noen grønn gren i et samfunn der hykleriet er satt i system.

Jeg kan velge å la det fare. For pokker ta meg om det ikke kan være grønt og fint nede på bakkenivå, også.

For øvrig liker jeg ikke kirsebær. Derimot kan jeg godt komme til å knekke steinene på noen store.

Tanker omkring Knut Hamsun og hans politiske holdninger

2009-06-05T19:08:00.003+02:00

(Essayet er noe omarbidet, 16.09.2010)

Hensikten med denne teksten er i hovedsak er å gi uttrykk for egne tanker og funderinger, og er ikke ment som eksakt informasjonsformidling. Likevel tror jeg at lesere som har satt seg godt inn i stoffet, vil kjenne igjen svært mye fra diverse biografier. Noen få detaljer har blitt meg fortalt direkte av Hamsuns slektninger.

------------------------------------------------------------------------------------------------
KNUT HAMSUN. Kanskje mer enn noe annet forfatternavn evner dette å framkalle sterke reaksjoner, bemerkelseverdige i sin inderlighet. Noens ansiktsdrag stivner i steil uforsonlighet ovenfor dette, da mens de muller om forbrytelse og svik. Andre reagerer som Johan Borgen så fortreffelig beskrev det; de nevner hans navn, og smiler forelsket.

Som alle andre mennesker måtte også Knut Hamsun leve livet sitt framlengs, og ta sine valg underveis. Disse valgene har blitt sett på med interesse, også fra nye generasjoner. De har framkalt høylydt fordømmelse fra mange, og kanskje mer lavmælt forståelse fra noen få.

Han fikk et langt liv, fra 1859 til 1952. Det var store brytningstider han fikk være med på. Ikke bare de to verdenskrigene, men også spennet mellom selvbergingstilværelsen som var normen på bygdene i hans ungdom, til de teknologiske framskritt og sosiale omveltninger som skjedde før og etter siste krig.

Livsløpet hans startet langt nord i Gudbrandsdalen, trolig i Lom eller Vågå. Da han var tre år gammel, flyttet familien til gården Hamsund på Hamarøy i Nordland. Foreldrene var fattige, og ni år gammel ble han sendt bort for å bo hos morbroren. Der hadde han vonde år, i følge ham selv, med lite mat og mye arbeid. Her måtte han holde ut helt til han var femten.

Et av hans aller tidligste barndomsminner er likevel svært vakkert, og så interessant at det bør nevnes. Han hadde en onkel, kjent for å være kunnskapsrik, men følsom – en slags ustadig frifant som ble ansett som et slags utskudd i slekten. En kveld de to var ute alene sammen, pekte onkelen på himmelen og sa:

- Slike mennesker som deg og meg, Knut, vi kommer fra stjernene!

Livet ute på bygdene på den tiden var ikke så isolert fra omverdenen som vi kanskje har lett for å tenke i dag. Nyheter fra Europa nådde fram, om det enn tok tid. Den norske naturen, fjellheimen og fjordene lokket velstående turister og oppdagelsesreisende utenfra.

Noe av årsaken til Hamsuns engelskfiendtlighet senere i livet, kan da også spores tilbake til erfaringer med briter i tidlige år. Disse fant veien over Nordsjøen til Norge på den tiden, her var det helst jakt og fiske som lokket dem. Etter hvert ble også tindebestiging populært.

De ”innfødte” behandlet de her til lands som de gjorde ellers i verden, som i koloniene. De utviste en arroganse som kanskje kan forklares ut fra uvitenhet og overbevisning om sin egen kulturs overlegenhet, men uansett vil slik adferd alltid føles sårende og nedverdigende for de mennesker som blir utsatt for den.

Lokale folk kunne bli utkommandert for å bære ryggsekker, vise vei, lage og servere mat … kort sagt, å være tilgjengelige og lystre alle ordre, uten forståelse for at de hadde sine daglige gjøremål å se til. Språket stod jo i veien for verbal kommunikasjon, men skriking, høylydte forbannelser og knyttede never var jo i grunnen ikke til å misforstå.

Hamsun har i flere romaner beskrevet hva han oppfattet som absurditeter og galskap i engelsk ”sportmanship”. For eksempel å reise over mange hav, bare for å innlemme en bestemt fjelltopp i sin ”samling”. Den skulle ellers bestiges etter en bestemt timeplan, detaljert ned til minutter og sekunder, og det ble forventet at stedets folk skulle legge alt til rette og etterkomme alle slags krav.

Senere i livet reiste Hamsun mye, og han fikk ved selvsyn observere britenes framferd i andre land. Boerkrigen (1899 – 1902) gikk voldsomt inn på ham.

Her litt om den fra Wikipedia.

”For å effektivt kjempe imot boergerilljaen utvidet britene leirene som tidligere hadde huset kvinner, barn og andre ikke-stridende. De inngjerdet kampområdene med piggtråd og brente farmene. De sperret også kvinner, barn og eldre inne i konsentrasjonsleire, ca. 200 000 (hvorav 80 000 sorte) på det meste. Av disse døde mer enn 25 000 av sult, sykdom og utmattelse.”

Trolig var det slik adferd som etter hvert gjorde Hamsun sikker i sin sak: ”England må i kne!”
Apropos reising, i unge år var han flere turer over til Amerika. Der jobbet han på flere farmer, som ekspeditør, som kontorist, som trikkekonduktør og også som foredragsholder.

Fra denne tiden skrev han en fornøyelig liten sak som heter ”Fra det moderne Amerikas åndsliv”. Her tok han mange samtidsfenomener på kornet på en måte som vil fryde USA – skeptikere selv i dag. Han viftet imidlertid denne boken vekk som et ”uferdig ungdomsarbeide” senere i livet.

Her ble han desillusjonert over det politiske systemet, i hovedtrekk var det kapitalismen han ikke kunne akseptere. Etter hvert fant han fram til anarkistiske miljøer der han fant gjenklang for sine egne ideer.

I forbindelse med den såkalte Haymarket – prosessen i Chicago i 1886, ble fire anarkister hengt etter et attentat (det viste seg senere å være justismord). Imidlertid, etter henrettelsen gikk Knut Hamsun med sørgebånd i lengre tid. Trolig kjente han noen av disse personlig.

Et lite sitat fra boken er på sin plass her:

”Nævn i Amerika Ordet Anarkisme ─ og en mand med almindelig amerikansk Gennemsnits dannelse vil øjeblikkelig korse sig. Ved Anarkisme forstaar han simpelthen Dynamit, og ikke noget andet end Dynamit. At Anarkismen er en videnskabelig Teori, en Lære, som endog næsten forstandige Folk bekender sig til, begriber han ikke; han taaler overhovedet ikke at høre Tale herom; Anarkisme er Dynamit, Anarkister skal hænges! Her er et gabende Hul i den amerikanske Frihed, et Hul, som netop holdes aabent af det tykke Demokrati, der i Amerika hersker saa absolutistisk over Friheden.”

Mye tyder vel også på at han mente det oppriktig, da han hevdet at anarkismen var en lære for de” intelligenteste Idéførere”.

Han reiste mye i Kaukasus og i Orienten. Her trivdes han, og han har skrevet noen absolutt leseverdige reiseskildringer fra slike himmelstrøk. Det er verdt å merke seg, at i Persia (Iran) mente han å kjenne igjen en særegen harmonisk ro som han husket fra før. Her fant han igjen holdningene og livsanskuelsene til de gamle sambygdingene fra sin barndom.

Nettopp et samfunn som ville framdyrke menneskers harmoni med seg selv og naturen de levde i, og av, tror jeg må ha vært noen av Hamsuns mest varige idealer. Dette går igjen i så mye av det han skrev, ikke minst i ”Markens Grøde”.

Allerede i de tidlige reiseskildringene raljerte han over samtidens tro på at menneskenes lykke kunne finnes i jernbanebygging og andre teknologiske framskritt.

Ellers tror jeg han egentlig så på seg selv som et upolitisk menneske. Av andre, spesielt bokanmeldere tidlig i hans forfatterskap, ble han ansett for å være venstremann. Om seg selv sa han at han var ”en mann som veken høyre eller venstre kunne få”.

Higet han mot et Utopia? Var Hamsun en fantast? Han var jordnær og praktisk anlagt, med et godt håndlag. I godt voksen alder arbeidet han selv opp en gård, Nørholm utenfor Grimstad, denne gjorde han til et mønsterbruk. I sine skrifter kunne han, bedre enn noen annen forfatter jeg vet om, beskrive menneskenes adferd slik som den faktisk kommer til uttrykk. Det var aldri forenklede og skjematiske ”typemodeller” han skapte.

Nettopp på grunn av dette tror jeg at han var fullstendig klar over menneskenaturens begrensninger, i en slik grad at han neppe forestilte seg muligheten av noe ”perfekt” system .

Det er ikke lett å vite i hvilken grad han identifiserte seg med anarkismen senere i livet. I det minste må han ha vært opptatt av frihet og åndens ekspanderende kraft. Det kan kanskje også forklare noe av hans anstrengte forhold til kommunismen. Han fryktet trolig det han oppfattet som ensretting og undertrykking av den frie tanken.

Han mente at arbeiderbevegelsen var tuftet på uholdbare og historieløse ideer. Han så begrepet ”arbeideren” som en nyskaping, med utspring i mekanikk og masseproduksjon. ”Til gagn og glede for hvem? For fabrikanten, for arbeidsherren og ingen annen”, som han skrev i ”Konene ved vannposten”.

Han var derfor ikke nødvendigvis uenig i kamp mot kapitalismen, han mente tvert imot at det nettopp var den som lokket unge folk bort fra deres naturlige plass i livet, og unyttet deres krefter til egen pengefordel.

Han var skremt av revolusjonen i Russland, men det russiske folk bevarte han sine varme følelser for gjennom hele livet. På samme måte som med tyskerne, så han på russerne som et kulturfolk han beundret.

Men hva så med nazismen?

Ofte snakkes det fra politiske plattformer når Hamsun skal ”merkes og katalogiseres”. Dette har satt sitt tydelige preg på ettermælet hans. Det er overveldende mye vrøvl som har blitt presentert som ”forskning”. Ellers oppegående mennesker har tydeligvis hatt ”landsforræder” og ”nazist” som utgangspunkt, og har bare lett etter indisier for å underbygge dette.

Dermed er det en tanke som slår meg: Kanskje det tvert i mot er de mennesker som anser seg selv for å være upolitiske, som evner å se dypest inn i gåten Knut Hamsun?

At han hadde noen sympatier for nazismen, må vel være hevet over tvil. Derfor kan vi først se litt på noen av hans ideer som sammenfaller med de nasjonalsosialistiske.

Hamsun hadde nok et godt øye til ”den sterke mann”, han som kunne heve seg over det smålige og ta seg til rette, til egen eller andres fordel. Mange slike personligheter har han beskrevet, blant andre Mack på Sirilund. Likevel aldri med uforbeholden hyllest, det må legges til. Feil og svakheter ble også tydelig tegnet hos slike figurer.

Han så imidlertid aldri seg selv i noen storhetsrolle, han pleide alltid å si om seg selv at han tilhørte ”mugen”.
Også Bjørnstjerne Bjørnson så Hamsun som en sterk mann som han beundret, blant annet for hans rakryggethet i unionssaken. Her var Hamsun helt på linje med majoriteten i folket, agiterende for løsrivelse fra Sverige.

Dyrking av ungdom og fysisk helse var også tanker som ofte er å finne igjen hos Hamsun. Når han skulle trekke fram negative perspektiver ved noen i sitt persongalleri, hadde de ikke sjelden en eller annen fysisk skavank. Likevel, man kan jo også se dette som et litterært virkemiddel mer enn som personlig tegn på avsky.

I nazismen fant han nok også igjen noe av sin økende skepsis for kapitalmakten og det dekadente, amerikaniserte liv. På annen side framstod jo nazismen som antikommunistisk i sitt vesen, og dette må på sett og vis også ha tiltalt ham.

Angående raseteorier var nok ikke Hamsun mer opptatt av dette enn folk flest. Det hørte med blant tankegodset som lå i tiden, og ble drøftet blant mange, både blant intelligentsiaen og andre. Det var ikke mange som så noe galt i dette. Rasehygiene ble oppfattet som en aktverdig vitenskap, på linje med annet som hørte til datidens framskritt.

Det var sikkert en mange som ble ledet inn i nazismen av slike holdninger som nevnt ovenfor.

Nå er det også sider ved Hamsun som gjør at det er vanskelig å plassere ham innenfor denne rammen.
Blant annet foraktet han ikke svake mennesker. Tvert i mot skrev han med ganske unik innlevelse og forståelse for slike som falt utenfor sosialt, nettopp på grunn av deres manglende styrke.

Den siste romanen han skrev før krigen, ”Ringen sluttet”, er kanskje et godt eksempel på det. Han beskriver oppvekst og voksen alder til Abel Brodesen, en av de som ”aldri blir til noget”. Med en god innlevelse beskriver han blant annet hvordan Abel trivdes best i en tilværelse der han levde fra hånd til munn, som han kunne gjøre blant ”negre i Kentucky”.

En av personene i boken gir likevel Abel kreditt som et langt større menneske enn de mange andre, de som bare ”ble til det vesle de var blitt”.

De fleste som har lest denne romanen som kom ut i 1936, må vel ha spurt seg selv om en nazist noen gang kunne skrevet noe slikt.

Han hadde omtanke for alle som hadde det vanskelig. Han forsøkte alltid å hjelpe hvis han fikk høre om noen som hadde problemer. Nesten alltid gjorde han det anonymt. Konen Marie har fortalt om hvordan han pleide å sende konvolutter med penger til mennesker som var kommet i knipe. Hun beskriver levende hvordan han koste seg med tanken på hvorledes de ville reagere, når de plutselig fant penger nok til å komme seg over en eller annen kneik.

Men også dette har blitt brukt mot ham i ettertid, som bevis på hans ”infantilitet”.

Under krigen er det hevet over en hver tvil om at han reddet livet til mange dødsdømte nordmenn. Venner og slektninger av de arresterte kom gjerne til ham om natten og ba tynt om hjelp. I dagslys ville de jo ikke vise at de besøkte noen nazisympatisør. Men Hamsun jobbet utrettelig for disse, og tok kontakt så høyt som han kom. Gjerne da med den fryktede rikskommisær Terboven , som han etter hvert gjorde seg svært upopulær hos.

Noe tall på hvor mange han reddet slik, finnes ikke. Det er trolig ganske høyt.

Men hvordan kan det ha seg at han havnet i denne situasjonen, at han valgte side så tydelig fra første stund under okkupasjonen?

Englandshatet var ikke glemt. Tidene var urolige, og det lå i luften at også Norge kunne bli trukket inn i krigen.
Som mange andre var også Hamsun kritisk til nedprioriteringen av det norske forsvaret i de senere år. Som en kuriositet kan nevnes at han skrev et brev der han tilbød forsvaret å overta bilen hans i en krisesituasjon. (”Men kjerringen følger ikke med som sjåfør”, skrev han. Det var den langt yngre konen som kjørte da de to var ute. Gubben selv satt bak og ropte alltid: ”Kjør dobbelt, Marie!” Han likte seg best når det gikk fort.)

Så ble det også engelskmennene som først krenket norsk territorium, da deres jagere fikk det tyske skipet ”Altmark” til å søke tilflukt inne i Jøssingfjorden.

Dette skjedde i februar 1940, og det er vel grunn til å tro at det gjorde Hamsun glødende av raseri. Han fryktet vel også for at engelskmennene for alvor skulle komme og ta seg til rette her i landet.

Var dette en ubegrunnet frykt? Det var ikke det. Graderte dokumenter som ble offentliggjort i England 50 år etter, viste at det forelå klare og konkrete planer for en engelsk invasjon i Norge. Tyskerne rakk imidlertid å slå til før det ble aktuelt å sette disse ut i livet.

Som tidligere nevnt, Hamsun var vennlig stemt ovenfor tyskerne, det var han også under første verdenskrig. De, på sin side, hadde også utviklet et svært godt forhold til ham som forfatter. En digresjon, boken ”Markens Grøde” falt forresten godt inn i den ”lebensraum – diktingen” som hadde sin storhetstid i Tyskland i mellomkrigstiden.

Var det slik at Hamsun anså en tysk okkupasjon som det beste av to onder? I hvert fall trodde han på noen av de løfter som tyskerne ga til nordmenn. Etter krigen skulle Norge få en høy og framtredende plass i det storgermanske verdenssamfunn. Hamsun sa senere at den tanken begeistret ham.

Likevel, han har også sagt at han kom sterkt i tvil etter hvert, men den holdt han stort sett for seg selv. Han hadde blitt gammel og døv, og heller ikke hans nærmeste tok seg bryet med å fortelle ham noe særlig om det som skjedde ute i verden. Han leste Aftenposten og Fritt folk, i førstnevnte var han selv aktiv som skribent. Til å begynne skrev han oppfordringer til norsk ungdom om å ”kaste børsa og gå hjem”. Han mente det var absurd og bortkastede liv å stå opp mot trolig verdens sterkeste militære makt nesten uten våpen eller utrusting.

Men han var i tvil, særlig etter at kongen og regjeringen flyktet – til hans forhatte England. Han sa at dette rev grunnen unna føttene på ham. Senere så han da også at regjeringen satt i utlendighet og forfattet lover for Norge – som også skulle få tilbakevirkende kraft. Stikk i mot grunnloven og alle hittil tenkelige rettsprinsipper.

Ellers visste han nok ikke så mye om hva som foregikk. Han så at ”huset var fullt av tyske offiserer”, men det var få som snakket med ham. Heller ikke kunne han høre radio. Det kan ikke være tvil om at han var svært isolert på denne tiden.

Men han rettet seg opp og ville stå ved sine valg. Dette lå til hans natur, hans innerste overbevisning, å stå for sine handlinger. Dette gjorde han da også til en slik grad at han slett ikke ville forsvare seg da saken hans kom opp etter krigen. Han observerte imidlertid hvordan flere landsmenn nå fikk det travelt med å bortforklare og vri seg unna.

”Jeg gjør avkall på å være flink, her og nu”, sa han tidlig i rettsforhandlingene. Og når alt kom til alt, det var bare de tekster og opprop han hadde skrevet under okkupasjonen som utgjorde tiltalen. Alt dette ville han stå fast ved, uten forbehold.

Trolig snakket han sant, da han fortalte at han ikke ante noen ting om at han var innmeldt i Nasjonal samling. Men han sa også at det var mulig at han hadde kommet til å tale i NS' ånd, da han ikke visste hva NS' ånd var for noe.

Mot slutten av sin tale i retten, sa han følgende:

”Jeg holder det alminnelige omdømme nokså høyt. Jeg holder vårt norske rettsvesen enda høyere, men jeg holder det ikke så høyt som min egen bevissthet om hva som er godt og ondt, hva som er rett og galt. Jeg er gammel nok til å ha en rettesnor for meg selv, og dette er min.”

Han skrev en hyllest til Adolf Hitler ved dennes død, rett før tyskernes kapitulasjon. Mange har undret seg over dette, men det er vel egentlig et ganske typisk trekk ved ham. Å stå opp for sin sak, og eventuelt gå ned med flagget til topps.

”En gest til en stor mann”, var alt han ville si om det i ettertid.

Men hva tenkte han egentlig om Hitler?

De to treftes, et møte som vi vet litt om. Det var en tolk til stede.

Hitler hadde startet med å rose Hamsuns bøker, men Hamsun hadde brutt ham av umiddelbart.
”Terboven er en ulykke for Norge”, innledet han.

Ja, for dette var hensikten hans med møtet, å forsøke å få Teboven avsatt. Han hadde arbeidet lenge og målbevisst for å få en samtale med Hitler.

Det ble regelrett krangel mellom de to, og Hitler skal ha fått et av sine beryktede raserianfall. Men Hamsun ville ikke gi seg! Han sto hardt på sitt, prøvde på alle måter å snakke Norges sak. Uten nytte. Hitler og Hamsun skiltes ikke i vennskap.

Det meste av slik som kunne talt til Hamsuns fordel, kom aldri fram i rettsaken. Han selv hevet seg høyt over å nevne det.

Til tross for den beryktede hyllingsartikkelen, skal Hamsun likevel ha mumlet til en venn angående Hitler:

”Han var mindre enn jeg trodde”.

En annen uttalelse er også kjent, og viktig å ta med. Også det var en kommentar om Hitler:

”Han kunne latt det være, det der med jødene.”

Ja, nettopp. Han ble jo også beskyldt for å være jødefiendtlig. Han utfordret da alle til å se gjennom hans samlede skrifter om noen kunne finne et eneste utfall mot jødene. Han var sikkert ærlig også i det, da han sa at han hadde alt for mange gode venner blant jødene til å si noe ufordelaktig om dem.

Som nevnt, hans skrifter er ikke helt frie for det som i dag kan sees som rasehets. Blant annet kan en finne krenkende omtale av samer. Men igjen, slikt lå i tiden, og mange av datidens forfattere var langt mer ytterliggående i så henseende enn Hamsun.

Imidlertid er det noe helt annet som kanskje også kan være med på å belyse hans stillingtagen under okkupasjonen.

Som nevnt, ”Ringen sluttet” ble den siste romanen hans. Det var ment som første bok av flere. Han forsøkte å komme videre, men heretter buttet det helt imot med skrivingen. Han gjorde flere forsøk, uten å lykkes. Dette gikk sterkt inn på ham.

Han var nå en anerkjent og feiret forfatter over hele verden. Hjemmet hans på gården Nørholm ble i stigende grad invadert av nysgjerrig besøkende og journalister. Han var så etablert som noen forfatter kan bli.

Dette likte han ekstremt dårlig, etter egne utsagn. Men han så ingen vei bort fra det, unntatt å regelrett rømme hjemmefra noen ganger. Men han følte kanskje at det var rollen som yndling som hemmet skrivingen hans.

Hva kunne han gjøre med dette?

I mange av bøkene hans kan man se eksempler på sosialt mistilpassede individer. Allerede i hans andre roman, ”Mysterier”, finner hovedpersonen Nagel en løsning i ”å trå en djevel på halen”.

Ja? Eller som han også skrev: ”Å gjøre det så herlig umulig for seg selv” Muligvis ligger det også en nøkkel til forståelse også her.

Etter at han var arrestert, men før innleggelsen på Gaustad, la venner og bekjente merke til at det skjedde en brå og radikal forandring med ham. Han kom i strålende humør, og spøkte og lo med alle som kom på besøk. Kort og godt, han var seg selv igjen fra 15 år tidligere. Hva var det som hadde skjedd akkurat nå?

Vi vet hva det var. Selv om livet hans ellers raknet på alle kanter, hadde han oppdaget noe som for ham var et mirakel og den største gave. Han var i stand til å skrive ”som seg selv” igjen, skrivetørken var over etter nesten ti år. På ny var han en ”underdog”, som i tiden før ”Sult”, og igjen reiste åndsgiganten i ham seg.

På sett og vis kjente han seg kanskje helt fri igjen, omsluttet som han var av omverdenens fordømmelse. Nå var han i gang med det som skulle bli kanskje den varmeste og mest glitrende lille boken av alle: ”På gjengrodde stier”.

Så kom tiden da han ble lagt inn til mental observasjon, oldingen på 87 år ble sperret inne og gjennomgikk det som for ham stod som den reneste tortur. ”Behandlingen” tok da også nesten livet av ham. Han var bare en rest av seg selv da han etter lang tid kom ut igjen, med konklusjonen ”mangelfullt utviklede og varig svekkede sjelsevner” stemplet på seg.

Rettsaken mot ham ble stadig utsatt, tydelig stod det krefter bak som trakk i trådene. Noen håpet at han ville dø før saken kom opp. De visste vel at om Hamsun ville, kunne han stilt det pågående landssvikoppgjøret i svært ufordelaktig lys, og med internasjonal oppmerksomhet. Jens Bjørneboe hadde en god del rett i det han senere skrev, at ”ikke under Quisling – men etter krigen, kom den fascistiske periode i norsk historie” . Han pekte også på at hele rettsystemet led under ettervirkningene, årtier senere.

Spørsmålet om hans innerste overbevisninger vil neppe noen gang få fullstendige svar. I årene etter krigen er det skrevet og talt uendelig mye om ham. Ennå ser man eksempler på at noen tar løsrevne sitater som ”bevis” i en eller annen retning. Sånn sett tror jeg aldri man kommer fram til svar. Materialet er så variert at han egentlig kan plasseres hvor som helst.

Noen har kalt ham for en politisk analfabet. Til det sier jeg: Slike argumenter er for aktører som selv er tilnærmet analfabeter, innen menneskekunnskap.

Den frie tanken vil som regel stå på utsiden av rammene til politiske manifester.

Lettere er det kanskje å enes om at han var en stor dikter. Han var et menneske, på godt og vondt. Mye til menneske, kan kanskje være et dekkende uttrykk.

Til slutt tar jeg med noe en gang stod å lese i Aftenposten.

Han pleide ofte å skrive små leserinnlegg, av og til også små litterære skisser. I en liten stubb han skrev, er ”jeg – et ” i fortellingen bare en betrakter. Denne ser en mann på spasertur i parken, tydeligvis i dype tanker. Med ett kommer en ung kvinne bort til denne mannen, og begynner å skjelle ham ut. Fortelleren hører at hun forferdes over noe vedkommende har skrevet. Det dreier seg om et litterært angrep på gamle mennesker, med grotesk omtale av skrøpelighet og begrensninger.
Slik står de lenge, og den unge kvinnen fortsetter å overøse mannen med beskyldninger om arrogante holdninger.
Omsider tier hun, og etter hvert tar da også mannen til orde. Han bøyer hodet, og sier stille:

”Omforlatelse, frøken. Men det var da heller ikke slik ment.”

Skråblikk på Fritt ord - debatten

2009-05-10T11:12:00.001+02:00

Nå har jeg ikke fulgt særlig med på debatten omkring Fritt Ord prisen til Nina Karin Monsen, skjønt jeg har lyttet halvt – om det mot formodning kunne være noe nytt som framlegges. Vel optimistisk kanskje, i hvert fall når kultureliten kommer inn på trosspørsmål og talefrihet.

Likevel fatter jeg at de korrekt tenkende øyner en gruppe å slå ned på nå, hvor man kan harselere over “reaksjonære” holdninger. Norske katolikker. Aha, så gnir man seg i hendene. Se, disse er jo ikke en gang fremmedkulturelle … så da er det jo heller ikke uradikalt å slå ned på dem? Ergo fritt fram for litt hets i framskrittets tjeneste.

For å komme i stemning, blir fokuset en øm bekymring for homofile som kan komme til å begå selvmord – fordi Monsens holdninger kan forårsake, ja nettopp, hets.

Fremdeles er det jo mulig å dokumentere sitt frisinn ved å støtte opp om homser på alle tenkelige måter. Men jeg legger merke til at et postulat allerede er lagt bort nå, det som sa at mottager er ansvarlig for hvordan et budskap mottas.

Vel, det passet vel også best i debatten om ytringsfrihet, med Muhammed – tegninger og uangripelig rett til å såre andre med blasfemi. Nei, de holder ikke lenge nok til å bli dogmer, slike mantraer som de toneangivende slår om seg med.

Om en muslim eller to etter hvert skulle finne livet uutholdelig, fordi de ikke makter å leve i en kultur hvor en vantro majoritet har en soleklar rett til å formidle slikt som sårer dem i deres inneste - så er det sikkert utidig å nevne det i denne sammenhengen.

Noen sine tårer er blankere enn andres. Og noen sitt blod er mindre synlig. Selvfølgelig. Slik har det alltid har vært. Vi har med arten homo sapiens å gjøre. Det viktigste er å få markert seg selv.

Med spotlight fra rett vinkel.

Har vi et språk å erobre tilbake?

2009-05-07T19:24:00.005+02:00

Som hobbyskribent og tidvis aktiv på diverse nettsteder, har jeg også noen ganger fått tilbakemeldinger fra enkelte bedrevitere som har svært bevisste forhold til korrekt språkbruk. For 5 – 6 år siden fikk jeg, gjennom en tilbakemelding på et av mine famlende forsøk på poesi, kjennskap til et for meg nytt ord: Arkaisk!

Ja, nettopp – gammelmodig, gammeldags … foreldet!

Nå er jeg såpass respektløs for autoriteter, at jeg likevel ikke gikk inn på å revurdere min skrivestil. Nei. Og i dag ser jeg begrepet mer og mer med positivt fortegn.

Selv er jeg intenst opptatt av ordenes klangfarger, de indre bilder de skaper, rett og slett ”mellomgulvsfølelse”. Slik opplevelse er kanskje ikke så subjektiv som man først vil tro. Vi snakker rett og slett om effektive virkemidler i det man ønsker å formidle til andre.

Nå er det imidlertid ikke mine egne skriverier som er av noen interesse i denne sammenheng.

Bli med på et tankeeksperiment. Ville ikke en kunstmaler trolig sette pris på å få tilgang til et sett med "glemte" farger. Slik ser jeg for meg at det ligger en skattkiste med gode og lett begripelige ord tilgjengelig for alle de som tar sjansen på å gå sine egne veier.

Dette kommer jeg tilbake til. Først vil jeg imidlertid fortelle om en liten opplevelse, et eksempel på slikt som får meg til å stoppe opp i stor undring. Hvem i all verden kan det være som har hatt interesse av å gjøre språket vårt flatt, kjønnsløst og fattig?

Jeg er blant de som er fylt av beundring og respekt for Knut Hamsun sin dikting og skrivekunst. Blant alle norske forfattere synes jeg han rager høyest som en ordenes sjonglør. Lett og tilsynelatende uanstrengt danset han som i ballett med språket. Dessuten glimtet han til med utallige ”språklige lykketreff”, som han selv kalte sine nyskapende vendinger. Disse var likevel absolutt begripelige alle. Selv ”uskolerte” lesere kunne fryde seg like mye som intellektuelle.

Nok om det. For ikke så lenge siden snakket jeg med en akademiker som skrøt av et mellomfag i norsk. Han fortalte meg med glatt ansikt at Knut Hamsun brukte et tungt og vanskelig tilgjengelig språk ! Nå, dette hadde han altså tilegnet seg som lærdom på universitetsnivå. Det verste er, ikke bare påstod han dette ovenfor meg, men slikt vås formidler han nå videre til sine elever. Og hever lærerlønn for det, på kjøpet …

Jeg innrømmer at slikt gjør meg trist. Inn i helvete trist, for å være ærlig. Et enkelt tilfelle, javel. Men det føyer seg inn blant de mange indisier som gir stor usikkerhet omkring framtiden til det skrevne ord. Vi er inne i en negativ, nedadgående spiral, ganske snart kommer generasjoner som ikke vil være i stand til å fryde seg over språkets mestere. De vil rett og slett ikke være istand til å kjenne igjen kvalitet.

"I en ikke alt for fjern framtid vil språket bestå av omtrent 30 forskjellige grynt som skal kunne dekke de mest basale behov i livet.”

Det var Jens Bjørneboe som skrev noe slik for en 40 års tid siden.

Det sies i dag at mange forlater grunnskolen i dag som tilnærmet analfabeter. Videre at det generelle ordforrådet synker, både hos skoleelever og hos voksne. Hvorfor?

Se litt på dagens litteratur. Forfattere feires i salgsfremmende forestillinger i media, men den som eventuelt finner på å sammenligne kvaliteten med så og si alt som ble skrevet for 60 år siden og mer, ser at det aller meste faller igjennom. Bøker produseres for å selges, som preanger til bursdager og jul, men blir de lest?

Hvem, spør jeg, ville tørre å sette i gang en skikkelig undersøkelse over hvor stor prosent av dagens solgte bøker som faktisk blir lest? Jeg gjetter på rundt 10%. Neppe så mye som 20%.

Litteraturen er ufarliggjort, det er det som er saken. Og spiralen nedover er destruktiv, ekte lidenskaper blir erstattet med substitutter. Og dette har absolutt også med språk å gjøre.

Her kan vi begynne å se litt på Norsk språkråd. Hvem eller hva er det som legger føringer for deres politikk? For det første, at språket skal gjøres kjønnsnøytralt, foregår jo helt åpent. Alle kjenner de krefter som krever dette. Men forklaringer finnes også lenger tilbake i tid.

Det bør ikke være noen overraskelse at jeg trekker inn modernismen her.

Den er kanskje ikke lenger er så toneangivende innen skjønnlitteraturen. Men i mine forsøk på å orientere meg på poesiens arena, fikk jeg et bestemt inntrykk av at der står den ganske så sterkt fremdeles. Da snakker vi om forfattere som riktignok ikke blir lest av mer enn en håndfull entusiaster, men som tydeligvis er med å trekker i diverse tråder der avgjørelser skal tas innen kultur og kunst.

Uansett beskylder jeg modernismen for medskyldighet i å ha gjort språket vårt fattigere.

Kunstneriske retninger gjenspeiler selfølgelig også en felles kulturell bevissthet. Og dette har faktisk en del med religion å gjøre.

Modernismen kunne neppe ha utviklet seg, enn si blitt toneangivende i så lang tid, om det ikke hadde vært for at vår kultur var så gjennomsyret av protestantisk tankegods. Av individualisering. Og dette igjen startet for så vidt ikke med Luther. Det var en strømning i Europa på hans tid, men ideene ble effektivt spredd ved hjelp av kirkens makt.

Protestantene har fokuset på den individuelle og subjektive opplevelsen av verden - og av Gud, ikke minst. Dette i kontrast til det tidligere dominerende katolske verdensbilde, hvor Gud er nøyaktig den samme for alle.

Modernismen er kanskje i sitt vesen individualisering i ytterste konsekvens.

Hvis forfattere sitter på hver sin tue der de hver for seg skal "skape språket på nytt" - hvilket har vært et uttalt ideal hos flere - blir jo konsekvensen etter hvert at ordenes betydning blir definert forskjellig av avsender og mottager.

Ingenting er galt med fornyelse i språket, og nyskapinger av ord og uttrykk vil - og bør - alltid skje. Men man behøver ikke nødvendigvis forkaste de eksisterende, alle de velbrukte termer. Ideelt sett bør nyskapninger være en berikelse, ikke mer eller mindre gode substitutter.

Inneforstått med at jeg forenkler og setter på spissen, så legger jeg likevel fram følgende utsagn. I dag står vi med en mulighet til å ta tilbake en mengde glimrende ord og uttrykk, nå mens de ennå faktisk vil bli forstått av folk flest. De har bare ikke blitt benyttet i særlig grad fordi de er ”arkaiske”, altså ikke innenfor det konforme.

Som nevnt, de som leser eldre, norsk litteratur, vil trolig finne buketter av språkblomster, flotte ord som har gått ut av bruk. Ord som det dessverre ikke finnes fullgode erstatninger for. Men de er altså ”arkaiske”, det vil si spedalske i øynene til mange av samtidens offentlige synsere.

Hvilken rolle har forfattere i utvikling av språket? Det er trolig et ”høna og egget” - spørsmål. Likevel liker jeg å leke med tanken på at skribenter plutselig blir ”ulydige” mot sine tidligere norsklærere, mot litteraturvitere og forlagsredaktører. At de krever å få tilbake full tilgang til ordene sine, til språket sitt, til kulturarven sin. Dette språket var det norske forfattere brukte, de som skrev slik at en hel verden fulgte dem med interesse.

Hva kommer til å skje videre? Helt subjektivt aner jeg et slags vakuum i litterær sammenheng, åpne rom som venter på å fylles. ”Every dog has his day”, er det et ord som sier. De ekstreme individualistene har kanskje hatt sin, og kanskje – ja kanskje er det et språklig behov for å gå noen steg tilbake og sy sammen et og annet, slikt som bevisst ble flerret i stykker av ivrige himmelstormere for en menneskealder eller to siden.

Jeg tror tiden er moden, kanskje overmoden, for at en annen og stoltere bevissthet om språket vårt får manifesterer seg.

En utrolig avsløring om influensavaksinen og politisk renkespill

2009-05-06T18:59:00.001+02:00

(Fra facebook, påbegynt tirsdag 27.10 - 2010 Gjengitt her nøyaktig som det var publisert. Litt underlig språk kan skyldes grensen på 420 tegn pr. innlegg)

EN VAKSINERTS BEKJENNELSER. DEL 1 Stikk i armen i dag. Slett ikke så ille. Til og med en kopp kommunal kaffe under de reglementerte tjue minutters ventetid i åndeløs spenning på ... eh, vel ... åndenød. Alt vel, så langt.

EN VAKSINERTS BEKJENNELSER. DEL 2 Hm ... kjenner meg litt snål, etter hvert. Innimellom en smule euforisk, ... og så rart, på en måte konspiratorisk ...

EN VAKSINERTS BEKJENNELSER. DEL 3 Merkelige drømmer i natt. Først så jeg Håkon Lie. Han stod og skallet hodet i veggen 36,9 ganger, mens han messet Ibsens ord: Evig eies kun det tapte. Jens Stoltenberg ristet på hodet til dette, og pekte på helseminister Anne-Grethe-Strøm-Erichsen. Hun danset rundt som den reneste Tina Turner, og sang om ”de tusen sprøyter” fra ”Tommy” av the Who. Det var et styr.

EN VAKSINERTS BEKJENNELSER. DEL 4. Vel, jeg drømte mer ... at jeg koste med Grethe Faremo - og LIKTE det!!! Ikke så lett å snakke om dette, men. Hun lovet meg at alt skulle bli så bra. Som en dans på roser, sa hun. Røde, visstnok ... Jeg må vel kanskje snakke ut med hustruen om dette ...

EN VAKSINERTS BEKJENNELSER. DEL 5 Ja vaksinen, jeg har liksom glemt den. Men nei, jeg merker ikke noe til det der, jeg er mest opptatt av andre ting. Et lite hjertesukk: Finnes det da ingen som kan hjelpe en stakkar med all denne fordømmade tenkingen en må drive med støtt og stadig? For ikke å snakke om alle de valg og bestemmelser en må foreta i løpet av en dag. Å ... om bare noen ville gjøre dette for en!

EN VAKSINERTS BEKJENNELSER DEL 6. Alt vel her. Frokosten dro ut, da jeg forlangte å få litt av hustruens andel av frokostegget. Hun satt jo der med en hel halvpart, og jeg hadde ingenting. Jeg bare ER slik at jeg spiser fort. Hun ville slett ikke være med på det, og kikket så rart på meg. Jeg blir litt bekymret for henne. Det ble en god del snakk om rettigheter og likhet.

EN VAKSINERTS BEKJENNELSER DEL 7. Diskusjonen ble avbrutt av at det ringte. Det var Stoltenberg. Jeg fikk ikke helt tak i alt han sa. Det hele var litt underlig, for telefonen min sendte jeg da faktisk til reparasjon for en uke siden. Jens sa klart og tydelig at akkurat det skulle jeg ikke bry meg om. Og skulle ikke han vite beskjed om slikt! Tenk jeg, dummingen, som kjente meg litt forvirret et øyeblikk.

EN VAKSINERTS BEKJENNELSER DEL 8 Stoltenberg ringer stadig oftere. Merkelig nok sier han ikke stort annet en ”ja”, innsmigrende. Jaja. Det er jo et fint ord, så jeg svarer likegodt det samme. Men hustruens oppførsel bekymrer meg. Beroligende sier jeg ”ja” til alt, her jeg vimser rundt henne. Da banker hun seg for tinningen. Kanskje hun har hodepine. Men hva skal hun med alle reipene som hun sleper inn i huset nå?

EN VAKSINERTS BEKJENNELSER DEL 9 Og så sitter jeg her, tjoret fast i kontorstolen. Hustruen har nok dessverre gått fra forstanden, hun kom snikende på meg bakfra og smøg et tau rundt meg. Vel, i morgen skal hun av sted for å vaksineres, hehe. Da skal jeg nok passe på og få lirket meg fri. Heldigvis bandt hun ikke hendene mine. Det kom forresten en e – post akkurat nå, fra Heming Olaussen i Neibevegelsen.

EN VAKSINERTS BEKJENNELSER DEL 10 I mailen ble det spurt om noen i husstanden var vaksinert, og så stod det noe om en konspirasjon de hadde gjennomskuet. Bare vrøvl. Jaja, selv om tiden blir lang, så kan jeg da snakke med Jens. Han ringer rett som det er. Forresten, nå har nok også hustruen fått mail, hun sitter og skriver i ett sett. Snille henne, hun som ikke er riktig seg selv. Bare hun ikke blir lurt opp i noe.

EN VAKSINERTS BEKJENNELSER DEL 11. Venner, jeg er meg selv igjen. Gode hustruen min fant råd, sammen med Heming Olaussen. Hun listet seg bort da jeg skulle til å snakke med Jens, og spurte hva jeg stemte ved forrige folkeavstemming. Refleksene fikk fram et ”NEI” hos meg, og det tålte ikke Stoltenberg. Han ropte ”avslørt”, og etterpå vrælte han KARIIITAAAA!!! Siden har jeg ikke hørt fra ham.

EPILOG. En vakker drøm. Jeg satt ute på sjøen og pilket. Einar Gerhardsen var der, med vindjakke og ryggsekk. ”Bra med litt matuak, Einar?”spurte jeg. ”Før”, sa han stille,”var jeg så glad for at fattigdommen ikke ville vare ved” Han ventet litt. ”Og nå er jeg glad for at ingenting varer”. Så tidde vi, og kikket ned i det spennende mørket. Forsiktig løftet vi på hvert vårt ingenting, og allting var så godt, så godt…

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=10095380